 Nordmenn er tydeligvis opptatt av å mate fugler vinterstid. Hvert år blir det solgt over 5.000 tonn med solsikkefrø alene! Dette er positivt men ikke problemfritt. Problemene oppstår når folk ikke er klar over hvordan de skal mate fuglene.
Plassering
Fôringsplassen bør være plassert slik at det er kort vei til busker eller trær. Fuglene føler seg usikre hvis det er langt til gode skjulesteder. Fôringsplassen bør bestå av et stort og romslig brett med tak og sidekanter slik at maten ikke faller ned. På fôringsplassen bør det også være en fôringsautomat og opphengt fett. Spør deg selv hvor du ville ha et restaurant hvis du var en fugl! Renhold
Det er veldig viktig å holde fôringsplassen ren slik at det bare er mat som tilbys fuglene, og ikke sykdommer i tillegg. Det er praktisk at en av kantene på fôringsbrettet kan fjernes for regelmessig rengjøring. Hele fôringsplassen bør også kunne flyttes en gang iblant. Mattilbudet må tilpasses etterspørselen slik at det som er satt ut er ferskt til enhver tid. Vær kritisk til det du kjøper av fôr. Ved å se, lukte, kjenne og evt. smake, så kan du fort finne ut om maten er av god kvalitet. Se på "best før" datoen og tenk på holdbarheten! Maten
For gråspurv og pilfink er grovbrød god mat. Solsikkefrø er populær mat for meiser, grønnfink og dompap. Spekk eller kokosnøtter er populært blant meisene og hakkespettene. Havre er gulspurvens favorittkost, men spises også av gråspurv og pilfink, for ikke å nevne kråker, kjærer og duer. Helkornhvete er kost for finkefugler. Jordnøtter er populær mat for meiser, hakkespetter, pilfink, gråsisik, stjertmeis og ekorn. Hirsefrø er et supplement for gråsisik og grønnsisik, og plukkes også opp av svartmeis, stillits, bjørkefink og linerle. Frukt er også verdifullt mat, spesielt for overvintrende troster. Plukk klaser med rognebær om høsten og legg dem i fryseren for så å henge dem opp på fôringsplassen. Epler er blant favorittmaten til svarttrosten. Mat som er veldig salt, søtt eller krydret egner seg ikke for fugler! Fôringsperioden
Når det gjelder når man skal fôre fuglene så er det nok mange som kan forbedre seg. Det er langt ifra alle fugler som hamstrer mat, og energireservene til de fleste småfugler varer knapt mer enn en natt med sterk kulde. Derfor er det uhyre viktig at det aldri blir helt tomt på fôringsplassen på vinteren. Har du først begynt å legge ut mat om høsten, må du sørge for å fortsette frem til våren. Fugler opparbeider vaner og blir gjerne knyttet til et område. Når det viser seg at matkildene blir borte, selv i kortere perioder, så kan resultatet være fatalt. Som en grov regel: Den første frosten er et tegn på at fôring av fugler bør settes i gang. Matingen bør så fortsette uavbrutt til du har sett en blomst og en levende insekt på våren! Ansvar
Mange får, forståelig nok, stor glede av å fôre ville fugler. Men ved å tilby fuglene mat, så gjør du dem mer eller mindre avhengig av deg for å klare vinteren. Dermed har du påtatt deg et visst ansvar som krever at du ikke skal svikte de individene som beriker ditt nærmiljø og deg. Artikkelen er lånt av Dyrebeskyttelsen.no. http://dyrebeskyttelsen.no/artikler/df1999-1c.shtml Av Anton Krag, biolog og fagmedarbeider i Dyrebeskyttelsen Norge
Kilde: Fuglekasser og Fuglefôring av Trond Vidar Vedum, Cappelen, 1996.
| 
Omtanke for småfuglene er god skikk. Men redaktøren av sollia.net innrømmer det gjerne; det er en stor glede å sjå alle fuglene på foringsplassen/fuglebrettet. Gleden er kanskje større en nytten. Uansett, småfuglene setter tydelig stor pris på lett tilgang på solsikkefrø ,nøtter, talg og i blant fett fra slakta dyr. Foringssesongen begynner tidlig og varer lenge her i fjellbygda . Vvinteren er lang. Så er vi belønnet med yrende fugleliv også om sommeren. Iallefall mener jeg sjøl at mange av de vi forer ,hekker i nætområdet. De yter sitt tilbake ved å fange mygg og knott.
