Generell innføring om Løvrøstsetrene
Publisert 30.05.2012 09:08
Løvrøstsetra - eller Lauvristen som den også kalles - ligger i Storgrytdalen, idyllisk til oppe på lia ved Løvristbekken som er en sidebekk til Storgryta. Setrene ligger på ca. moh. inntil Løvristbekken, med Grøtdalssetra på sørsida av bekken og de andre fire på nordsida. Grensa mellom gamle Sollia kommune og Stor-Elvdal kommune gikk nettopp etter Løvristbekken. Dette betyr at setra til Grøtdalen egentlig ligger på "feil" side for å kunne bli omhandlet i denne serien setrer i Sollia. Men fordi setergrenda på alle andre måter er å regne som en enhet, velger redaksjonen å ta med Grøtdalssetra i denne sammenhengen.
Beliggenhet
Løvrøstsetra ligger på et område med mye løsmasse og lite stein, en kontrast til forholdene ellers i Storgrytdalen. Men det er bare helt inntil bekken at det kan sies å være frodig slik at det ikke kan sies å være noe rikt beite rundt setrene. Dette innebærer at buskapen som oftest måtte lang veg avgarde for å finne beite med det "trælet" det medførte når buskapen ikke kom hjem av seg sjøl. Da var det for seterguttene å dra ut og lete. Kilde Rolf Tangen fortalte at de ofte måtte langt avgarde og spesielt hadde "tangkua" en forkjærlighet for et område langs den gamle turistvegen mellom Løvristen og Hanestadnysetra, mellom Løvristen og Blankgryta. Der fant han igjen buskapen på "Dromjota". Navnet kommer fra det at krøttera - spesielt om høsten - vart "dromne", dvs. late og heller la seg rett ned der og da og ville ikke gå hjem for å bli mjølket.
Når anlagt
Det lever en tradisjon både ved Atnbrua og på Mogrenda om at en av Moa gardene ved Atnbrua , hadde seterbruk ved Løvrøstbekken før Grøtdalen etablerte sin. Det er for øvrig kortere vei hit enn for eksempel inn til setrene som ble anlagt i Stor-Grytdalen. Men beitegrunnlaget er av langt dårligere kvalitet i Løvrøsta og langs bekken nedover, enn i Grytdalene. Det heter seg at seterbruket ble byttet bort mot ei tønne korn.
Imidlertid passet brukerne i Atnelien godt på Løvrøstbekken som grense. Garden Grøtdalen og senere seterbrukere skulle holde seg på sør og østsida av bekken. At garden Grøtdalen etter hvert fikk en slått i Stor-Grytdalen er en parentes her og har kanskje sammenheng med felles blesterbruk i ”Slåtten”?
Da garden Tangen måtte flytte setra si fra Hanestad -Nysetra etter at bygselen på 99 år gikk ut, søkte de til sine skyldfolk på Grøtdalen og deres ensomme seter i Løvrøsta. Den ble bygget oppatt like nedenfor Grøtdalens seter på østsida av ”Seterbekken” (Løvrøstbekken). Tangen flytta seterhusene sine på nordsida av Lauvrøstbekken i 1869-70 og har halve setervollen sin også på Stor-Elvdal grunn Eiendomsskifter og turbulens blant eierne av det store Stor-Grytdals-sameiet (opprinnelig eid av de 5 Atneligardene), ble forsøkt utnyttet med at seterhusa ble flyttet på den andre sida (nord eller vestafor) Seterbekken. Men Atneliebrukerne visste å passe på, og det ble et forlik om at seterhusa skulle få stå, men at alt beite skulle foregå på andre sida av bekken. Forliket mellom CC Bruun og Peder P Tangen er datert 27 august 1870.
Det samme ble gjort når de tre nye setrene ble etablert på 1920 og -30 tallet. På nordsida hadde de ikke noe å gjøre med sine beitedyr. At det relativt raskt etablerte seg en praksis om at dyra ”ble lokket” både nedover langs bekken på begge sider, mot Slåtten og mot Åsen er en annen historie. Tålt bruk er et høvelig uttrykk om dette. Seterbrukerne på Uti- og Nyegg-setra i Stor-Grytdalen hadde store beiteområder og deres beitebruk ble mindre. Etter krigen var det etter hvert slutt på setringa her. Sosiale var det dessuten å besøke hverandre sjøl om veien var i lengste laget. Budeiene kunne da overnatta hos hverandre, mens ungjentene sikkert tok seg av seterstellet da det var dags for slik utflukt.
Sjøl om Mathiese selskapet hadde kjøpt Stor-Grytdalssameiet av CC Brun og ”Grøtdalslien” + Grøtdalssameiet (det arealet som låg ovenfor den produktive skogen og som var blitt teigdelt) ,var gardsbruket og setra til Grøtdalen eid av Brødrene Koppang som hadde bosatt seg på Atna. Da Mathiesen ville tillate nye setrer her, ble det sak med disse med sin gamle seterbruk (Grøtdalen ). Høyesterettsdom avsagt 25/5 1926 hvor grunneier Arthur Mathiesen gis rett i å leie ut restbeite . Som dommen sier: "Ældre havneberettigede i sæterstrækningen kan ikke motsætte sig, at grundejeren tillater anden gaard at havne i strækningen, saa længe denne gir mere end tilstrækkelig beite." Dette var til fordel for Dorthinus Tangen på Vatne. Brødrene Koppang hadde sjøl ikke dyr i området , mendet refereres til i dommen at Grøtdalen fra gammelt hadde 20 kreaturer, 2 hester og småfe.
Setrene er anlagt til høgst forskjellige tider. Det begynte med Grøtdalen allerede i 1755-60, Det fortsatte med Tangsetra i 1870, deretter Vatne i 1919 og til slutt Solheim og Rønningen i 1933. Grosserer Arthur Mathiesen kjøpte senere hovedbølene Grøtdalen ( gard og seter)
Tangsetra var ei eiendomsseter, mens de tre siste var bygslingssetrer med kontrakt på 99 år. Det er trolig naboskap og slektskapsforhold som gjør at fire av disse setrene kommer fra "Tangsida" på Mogrenda.
Setervegen:
Fra gardene på Tangsida nordover oppå lia under Skarvknappen til brua over Blankgryta på høgde med Grøtdalen og videre oppover lia etter den stien som i dag er avmerket på kartet. Kom innpå dagens bilveg ved det store grustaket på yttersida av vegen. Derfra videre gjennom "Hemvegsdokka" til Tangsetra og Grøtdalssetra. Før var det bru over Løvristbekken mellom Mathiesens jakthytte og Vatnesetra. Denne har gjentatte ganger blitt tatt av flommen og er nå borte. I stedet er det anlagt ei såkalt "skotsk" bru i forma av rør og støp over Løvristbekken der bilvegen krysser bekken mellom Tangsetra og Solheimsetra.
I dag går det er bilveg fra Lonfossen opp til Løvristsetra og videre nordover oppe på lia fram til myra sørøst for Rypestad og Stegghytta som er bygget i senere tid.
Setrene:
- v i nevner setrene i den rekkefølgen de ligger oppover langs Løvristbekken.
Tangsetra - 1870. Ligger på vestsida av Løvristbekken. Under garden Tangen på "Tangsida" på Mogrenda. Eg. ei eiendomsseter som ble kjøpt tilbake av Mathiesen Atna fra arvingene etter Signe og Rolf Tangen.
Grøtdalssetra - ca. 1755 - 60. Ligger på østsida av Løvristbekken. Under bruket Grøtdalen som ligger på nordsida av Atna mellom utløpet til Storgryta og Blankgryta. Både bruket og setra er nedlagt og mesteparten av husene er fjernet.
Solheimsetra - 1933. Ligger på vestsida av Løvristbekken. Under bruket Solheim på "Tangsida" på Mogrenda. Setra eies i dag av Øyvind Lien. Bygslingsseter med kontrakt med Mathiesen Atna fram til 2032.
Vatnesetra - 1919. Ligger på vestsida av Løvristbekken. Under bruket Vatne på "Tangsida" på Mogrenda.
Bygslingsseter med kontrakt med Mathiesen Atna fram til 2018.
Rønningssetra - 1933. Ligger på vestsida av Løvristbekken og er den øverste av setrene. Under garden Rønningen på "Tangsida" på Mogrenda. Setra eies av Solveig og Sverre Rønningen.
I setergrenda har Mathiesen Atna ei jakthytte.
Ikke rikt beite
Løvrøstsetra ligger på et område med mye løsmasse og lite stein, en kontrast til forholdene ellers i Storgrytdalen. Men det er bare helt inntil bekken at det kan sies å være frodig slik at det ikke kan sies å være noe rikt beite rundt setrene. Dette innebærer at buskapen som oftest måtte lang veg avgarde for å finne beite med det "trælet" det medførte når buskapen ikke kom hjem av seg sjøl. Da var det for seterguttene å dra ut og lete. Rolf Tangen fortalte at de ofte måtte langt avgarde og spesielt hadde "tangkua" en forkjærlighet for et område langs den gamle turistvegen mellom Løvristen og Hanestadnysetra, mellom Løvristen og Blankgryta. Der fant han igjen buskapen på "Dromjota". Navnet kommer fra det at krøttera - spesielt om høsten - vart "dromne", dvs. late og heller la seg rett ned der og da og ville ikke gå hjem for å bli mjølket.
Løvrøstsetra ligger på et område med mye løsmasse og lite stein, en kontrast til forholdene ellers i Storgrytdalen. Men det er bare helt inntil bekken at det kan sies å være frodig slik at det ikke kan sies å være noe rikt beite rundt setrene. Dette innebærer at buskapen som oftest måtte lang veg avgarde for å finne beite med det "trælet" det medførte når buskapen ikke kom hjem av seg sjøl. Da var det for seterguttene å dra ut og lete. Rolf Tangen fortalte at de ofte måtte langt avgarde og spesielt hadde "tangkua" en forkjærlighet for et område langs den gamle turistvegen mellom Løvristen og Hanestadnysetra, mellom Løvristen og Blankgryta. Der fant han igjen buskapen på "Dromjota". Navnet kommer fra det at krøttera - spesielt om høsten - vart "dromne", dvs. late og heller la seg rett ned der og da og ville ikke gå hjem for å bli mjølket.
Eiendomsforhold
Grøtdalsetra og Tangsetra var eiendomssetrer, mens de tre siste var bygslingssetrer med kontrakt på 99 år. Det er trolig naboskap og slektskapsforhold som gjør at fire av disse setrene kommer fra "Tangsida" på Mogrenda.
J.Ø./H.S.Grøtdalsetra og Tangsetra var eiendomssetrer, mens de tre siste var bygslingssetrer med kontrakt på 99 år. Det er trolig naboskap og slektskapsforhold som gjør at fire av disse setrene kommer fra "Tangsida" på Mogrenda.
