Fosseprisen
Publisert 05.09.2012 01:33
Dette sa miljøvernminister Bård Vegard Solhjell under prisutdelingen til Ellen Marie Tangen og Hans Bondal:
Fosseprisen er innstiftet for å gi heder, for å ære og hylle den verdige prismottakeren. Vise at vi ser innsats og virke for felleskapet.
. Ros og oppmuntring bør være et mantra for oss alle sammen slik at vi kan rette søkelyset på unge eller gamle som fortjener godord sagt i nærvær av mange. Nettopp slik som her i dag. Slike mennesker finner vi, som tidligere priser har vist, her i bygda, men og langt utafor Sollia. Ros og gode ord skal være en av våre merkevarer, noe som bærer ut herifra, her vi lever, midt i væla.
Så om årets prismottakere: Ja, for de er 2 om dette-
I sin alminnelighet
Danseglade, alltid med på de sosiale aktivitetene. Alltid klar til et tak for grendehuset, i festkomité, på dugnader, opptredener eller de som er «bakom».
Gardbrukere – hvor utvikling og drift er i et omfang som har gitt mange lange arbeidsdager
Vennskapsarbeid. Sjølsagtsier de ja til på ukesvis å ta i mot Sollia-venner fra vår vennskapslandsby ved foten av Klimansjaro og lærer dem om bærekraftig beitebruk,høsting av fjellets goder og bruk av folkemusikk og tradisjoner som et reiselivs -men også samfunnsbyggende element.
Bygdeutviklere- alltid (definert seg som ) foreslår: vært en ressurs for fellesskapet i bygda og videre om –
Alltid til stede når viktige veivalg for bygda skal drøftes.
Lokalpolitikk er en arena som de de vet å bruke. Personlig popularitet sikret deres parti 1 knepent mandat i siste års kommunevalg.
Og hva mer
Vært framsynte nok til å utvikle egen seter til å være noe mer enn et sted hvor dyra er på sommerferie. Seterbegrepet er fylt med innhold og vyer som fortjener nasjonal oppmerksomhet.
Det er bare de sjøl som vet hvor mange timers arbeid dette har kostet – oppå alt det andre som skal gjøres. Riktignok har de satt hele slekta, og vel så det, i sving med ysting, synging, rigging av serveringstelt og scene, vaffelsteking og geitemjølking, men først og framst har de stått på sjøl, lange dager og halve netter.Uegennyttig arbeid hvor de sjøl i alle 7 år har vært hovedsponsorer…
Innsamling og bevisstgjøring av ja for de er 2 om dette- lokale tradisjoner og folketoner ertatt hand om og tatt i bruk.
Og ikke minst
Alltid hatt et åpent hus for venner og venners venner, ungdom og gamle, kjente og ukjente – for alle har døra i Prestgarden stått åpen, og alle har blitt møtt med smil og vennlige ord – og te og kaker.
Dere skjønner sikkert nå at disse hedersfolka ikke kan være en andre enn nettopp Ellen Marie Tangen og Hans Bondal
Jeg vil be dere komme fram hit
