Fossedagene 2013's programfokus
Publisert 13.09.2013 09:28
Fossedagene 2013s idé
Atnbrufossen vannbruksmuseum - et fyrtårn langs Nasjonal turistveg Rondane
På Fossedagene 2012 opplyste prosjektleder Helge Stikkbakke, Nasjonal turistveg Rondane, at det planlagte Fossehuset kunne bygges og stå ferdig til åpning på Fossedagene 2013 - som det også ble!
For å vise et eksempel på hva huset kan brukes til var det en utfordring til arrangøren å gi huset en åpenbar funksjon i forbindelse med det årlige kulturtreffet som Fossedagene er.
I tillegg var det ønskelig å presentere en utstilling for å formidle lokal historie eller konkretisering av lokale løsninger på de utfordringen en fjellbygd står overfor med hensyn til klima, beskjedne ressurser av investeringskapital - enten det nå er med økonomi eller folks ideer og evne til å løfte ideer over til levedyktige virksomheter.
Hvorfor fokus på taterne?
I Sollia har vi alltid vært så få at vi ikke har hatt marked stort nok til at spesialister innenfor en rekke håndverk og tjenestegrener kunne bo og livnære seg i bygda, selv ikke som mangesyslere.
Solliværingene har helt siden bygda ble ryddet vært avhengig av hånvderkprodukter og spesialtjenester utenfra. Slik har det vært i de fleste bygdene i Fjellregionen. Derfor har Sollia vært et godt marked, om enn lite, for de reisende håndverkerne som gjennom vintermånedene produserte varer som kunne selges fra håndkjerrer og vogner sommerstid. Noen tatere var bofaste om vinteren, men markedet lå på de mange gardsbrukene og boligene langs veiene.
De store vintermarkedene var viktige for taterne, og særlig før i tida, mens det var skrale sommerveier, men gode og sterkt traffikkerte vinterveier. Da kunne varene bringes til markedene med hest og slede. Og de hadde faste steder for overnatting, blant annet i Sollia.
Og nettopp ved Atnbrua var det et stort krysningspunkt for store taterslekter. I vår nære fortid, første halvdel av 1900-tallet, kom det følger fra fastboende taterer på Røros, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal på vei til sine markeder i Østerdalen, Gudbrandsdalen, Hedemarken og Toten med Hadeland og videre mot Romsdalen, Nord-Møre, Sunndalen og Drivdalen. Fra Solør kom det store følger med hest og vogn. Ikke sjelden svingte de over fra Østerdalen til Gudbrandsdalen nettopp her - og ofte møttes slektene nordfra med slektene sørfra. De reisende håndverkerne fra Romsdalen og Møre hadde sine spesialiteter og førte varer til det lokale markedet i Sollia - ofte kombinert med å ligge i leir ved Atnbrua mens det var farnede fant fra de andre distriktene her samtidig.
Da flammet leirbålene om kvelden, sang og musikk blandet seg med fossebruset - slik det igjen gjorde det under årets konsert i Fossehuset.
Allerede før den faste bosettingen var dette et sted hvor farende folk fant ly for natten. De reisende håndverkere, hestedoktorer og spillemenn av taterslekt har vært velsette gjester og gitt sitt verdifulle og viktige bidrag til utviklingen og driften av gårdene i Sollia gjennom hundreårene.
Det var i hovedsak denne erfaringen og erkjennelsen Fossedagene 2013 ønsket å gjøre synlig. For anledningen klippet vi hull i gjerdet til liggesletta for å invitere inn, og vi åpnet våre hjerter og vårt sinn slik at fordommer, feilinformasjon og uriktig kunnskap om den nære og gjensidige avhengigheten mellom reisende og fastboende er et lokalt bidrag til korrigering.
Det nye Fossehuset er nettopp bygd for å bygge bru mellom dagens veifarende som søker opplevelser og kimer til ny kunnskap på sine reiser. Både Nasjonal turistveg Rondane og den lokale arrangøren fant at temaet De reisende og solliværingene var et riktig valg og gir et bidrag til vår nasjonale historie og kunnskap om den ene av våre norske minoriteter.
B.B.
