Lange og tunge skiturer i alt slags vær og føre. Tunge sekker og dårlig med skismøring. Ikke alle i Grebe-gruppa synes vinter og ski var de beste omstendighetene. Godt lederskap, kameratskap og overbevisningen om at krigen måtte vinnes - det holdt skihumøret oppe.
Mange av landets aller beste skiløpere var blant gruppas kontaktpersoner i de tilstøtende bygder. Kvebergbrødrene og Halvard Eggset fra Alvdal men også solliværingene Hjalmar Holtet,Helge og Odd Nesset, var gode og seige skiløpere. Det var også  Grebes  egen Rolf "Max" Øvergaard. De hadde alle vært konkurranseløpere før krigen. Flere i 50'n i Holmenkollen. Når det er sagt var alle medlemmene i Grebe-gruppa sterke og svært gjennomtrente. Om ikke ski hadde vært en viktig del av livet som for de overnevnte så gikk de langt og fort for den del, på vilje og "fighting spirite". Krigens spesialsoldater var da som nå motiverte og sterke fysisk og psykisk.
Max  fikk tak i tjære for grunnsmøring noe som var viktig utover vårvinteren og sørget for skismøring så langt de hadde dette. Der gikk Østbys sponsing før krigen både av Eggset og Øvergaard med gratis skismøring med. Senere fikk de smøring i slipp. -Minn det var itte rart å greie seg med.
Så om det østfoldingen Hans "Diplomaten" Lund , eller hitraværingen Arne "Piter" Ratche som fant på å lage  foreningen huskes ikke.
Iallefall innstiftet de "Forening til skisportens avskaffelse" . Til østerdølens overbærende latter.
-Vi leit på at vi ailler meir sku gå på ski fortalte "Piter" (pers.meddelelse)
Da gruppa tok seg ned til Mogrenda (unntatt Dobloug og Øvergaard som gikk til Atnbrua)  utpå dagen 8.mai for videre tansport , fikk de realisert foreningens formål bokstavelig. Like ovafor Tangen der snøen og skiføret gikk over i vårduftende barflkker, ble alle treski stilt opp mot ei stor furu. Gutta tok ladegrep og med samtlige maskinpsitoler skjøt de skiene i småfliser.
"Fredsrusen" fikk så mange utslag...