Flere jerver

Publisert 10.11.2015 10:16

Det er under årets hitelling av jerv i Skandinavia registrert flere jervekull i både Norge og Sverige enn i fjor. Til sammen er det i år registrert 160 kull i Skandinavia, og det er en økning på 16 prosent fra fjoråret.

Oppgang i antall jervekull i Skandinavia
Jerv. Foto: Svein Wik/Rovdata

Resultatet presenteres i en felles rapport fra Rovdata og svenske Viltskadecenter. Jerven har blitt overvåket med felles metoder i begge land siden 2014.

22 flere jervekull

– Feltpersonell fra Länsstyrelsene og Statens naturoppsyn har i år registrert 95 jervekull i Sverige og 65 i Norge, og dette er en oppgang i begge land. Etter to år med nedgang i den skandinaviske bestanden har den i år økt med 22 jervekull, eller 16 prosent, sammenlignet med fjoråret, forklarer Jonas Kindberg, som er leder i Rovdata.

I Norge er det i år påvist 13 flere jervekull enn i fjor, som tilsvarer en oppgang på 25 prosent. I Sverige er det registrert 9 flere jervekull i år sammenlignet med fjoråret, som tilsvarer en økning på drøye ti prosent.

(Saken fortsetter under kartet)

Image of Jervekull%20i%20Skandinavia%202015
Kartet viser jervekullene som er registrert i Norge og Sverige under årets registreringssesong. Kart: Rovdata


Nedgang i antall jerv

Til tross for at det er registrert flere jervekull i Skandinavia har antall voksne individer i den skandinaviske bestanden gått ned med cirka sju prosent fra i fjor til år. Dette skyldes at antall voksne individer i bestanden blir beregnet med utgangspunkt i et snitt av antall registrerte jervekull de tre siste årene.

– Det er beregnet at det er 921 voksne jerver i Skandinavia i år, basert på antall jervekull som er registrert i perioden 2013-2015. Dette er en liten nedgang fra 990 individer i fjor. Anslagsvis 585 av årets jerver tilhører den svenske delen av bestanden mens 336 individer tilhører den norske, forklarer Kindberg.

Beregningsmodellen anvender kunnskap om hvor mange andre jerv det er i bestanden for hver tispe som føder valper. Siden det varierer hvor stor andel av tispene som føder valper hvert år, blant annet som følge av alder og mattilgang, brukes et treårssnitt for å redusere effektene av store årlige variasjoner i antall registrerte kull.

– Ettersom gjennomsnittlig antall påviste ynglinger i perioden 2013-2015 er lavere enn snittet for perioden 2012-2014, synker bestandsestimatet for populasjonen, fortsetter han.

Over bestandsmålet

Stortinget har bestemt et nasjonalt bestandsmål på 39 årlige kull med jervevalper i Norge. Årets 65 registrerte kull er dermed 26 kull over dette målet. Av disse er 17 kull tatt ut av forvaltningen på ekstraordinære uttak. (Les mer i denne nyhetssaken: Jerven ligger over bestandsmålet)

Sprer seg sørover i Sverige

I Sverige er det blitt flere jerv i barskogsområdene i Jämtland og Dalarna. Det er for første gang også påvist jervekull i Gävleborg län. Resultater fra tidligere år med registrering av jervekull viser at jervens utbredelsesområde i Sverige sakte, men sikkert har ekspandert mot sør og øst.

Finn resultater i Rovbase

Jerven i Skandinavia blir også overvåket gjennom innsamling og DNA-analyser av hår og ekskrementer som den har etterlat seg. Resultater fra DNA-analysene legges i Rovbase så snart de er klare. Du kan sjekk resultater fra årets DNA-analyser av jerveprøver etter hvert som de legges inn her.

Les hele den skandinaviske overvåkingsrapporten her:
Bestandsovervåking av jerv i 2015 - Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia 3 -2015

Fakta om overvåkingen av jerv i Skandinavia:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge mens Naturvårdsverket har ansvaret i Sverige
  • Overvåkingen i Norge blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Jervebestanden i Skandinavia blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt i Norge, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • Tilsvarende feltarbeid blir i Sverige utført av feltpersonell hos Länsstyrelsene.
  • Resultatene fra begge land blir årlig sammenstilt i en felles skandinavisk rapport.