Fiskekultur i Atnavassdraget
Publisert 12.08.2011 07:00
Det er lenge siden det første gang ble båret småfisk til fisketomme dammer og tjern i Atndalen. Men det har vært viktig for selvforsyningen og muligheten for næringsfiske å ha fisk i vann der fisk kan leve. Det er runeinnskrifter som forteller at dette var viktige gjerninger verd å hedre og minnes.
I Atnavassdraget begynte de første mer moderne forsøkene allerede i 1880-åra. Da tilbrakte flere naturvitenskapsfolk sommeruker i Sollia, og med dem kom ideen om å hjelpe naturen med foryngelse og suplering av fiskebestanden. Flere solliværinger var også inspirert av denne nye kunnskapen, og artikkelen som ble publisert i Norges Jeger & Fiskerforbunds tidsskrift i 1882 med klekkekasser direkte i elveleiet, ble studert grundig og utprøvd. Professor Cato Maximillian Guldberg ivret for kultiveringsarbeidet, og hadde dessuten forslag til fiskeregler som skulle gjøre fiskeressurssene i Atnsjøen og Setningssjøen mer robuste.
Men det var først da professor Kristian Brandt lot bygge et hus med klekkekasser i Slåbubekken at selve klekkingen kom under bedre kontroll. Da kunne kassene være trygge for frosten. Hans arbeid ble videreført på Sør-Nesset i regi av Vitenskapsselskapet. Iakob Sømme var læremester og Hjalmar Holtet en lærenem elev. Han kjente dessuten vassdraget bedre enn de fleste, og kunne gjøre utvalg av fisk til klekking som var blant de beste avlsfiskene. 
Både klekkeriet på Slåbumoen og Sør-Nesset leverte yngel til flere tjern og dammer, foruten til selve vassdraget og interesserte andre steder.Tekst: BB
