Familiejordbruket brødfør Europa

Publisert 09.03.2014 23:51
Brattlendte arealer som her i Sollia produserer mye verdifullt for foto Jo Øvergaard
Et 70-talls europeiske småbrukerledere og allianser var  samlet i Norge til årsmøte og konferanse om agroøkologi. Fra campus Evenstad, Høyskolen i Hedmark, sender de denne erklæringen om hvordan familielandbruket i Europa kan og må styrkes.Dev var dessuten på gardsbesøk i Sollia. sjå her http://www.sollia.net/nytt-fra-bygd-og-fjell/europeiske-bonder-pa-sollia-besok

 Image of ECVC-5.3.2014

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, sammen med småbrukarledere fra hele Europa, er samlet på Evenstad denne uka. Foto: NBS

 Familielandbruket brødfør Europa

  I mange tiår har Europas småbrukere levd i en ”svøm eller synk”-tilværelse. Dyre investeringer og økt størrelse på gardsbrukene har dratt matprodusentene inn i en evigvarende nedgående spiral. Påtvunget ”modernisering” er ikke lenger en måte å skaffe bondefamiliene bedre vilkår på, men har i stedet blitt et mål i seg sjøl. 

Stor gjeld tynger mange gårdsbruk og mat blir behandla som en hvilken som helst kommersiell vare. Bøndene er i stor grad redusert til råvareleverandører med liten påvirkningskraft. I mange land, og på mange vis, sloss småbrukerne mot denne uønska utviklinga. Vi vil ta vare på både landbrukets verdier og meningen med bondeyrket. 

Via Campesina Europa forsvarer agroøkologiske, bærekraftige produksjonsmodeller med matsuverenitet som overordna ramme. Størsteparten av verdens mat blir fremdels produsert i familie- og småskalalandbruket, og denne produksjonsmodellen er mest utbredt i Europa og i verden for øvrig. Familielandbruket produserer 70 prosent av maten, på 20 prosent av ressursene. Krisen i 2008 satte igjen søkelyset på hvor strategisk viktig matproduksjonen er. Politikere begynner å forstå behovet for å ta vare på mangfoldet i landbruket for å sikre global matsikkerhet, men samtidig har krisen gjort det mer lukrativt å investere i landbrukssektoren. Økt jordran, (land grabbing), storskala monokultur og industrielt husdyrhold har skadet småskalalandbruket betydelig.

 I EU er forhandlingene om en ny felles landbrukspolitikk i sluttfasen. Det ser ut til å bli mer av samme medisin; en politikk som førte til at 20 prosent av europeiske bønder, og tre millioner arbeidsplasser, forsvant mellom 2003 og 2010.  FN har erklært 2014 som det internasjonale året for familie- og småskalalandbruk.. Imidlertid står FN-markeringen i skarp kontrast til politiske beslutninger som vedtas globalt, lagt i hendene på tilfeldige markeds- og børsspekulasjoner, helt uten respekt for den fundamentale rollen familielandbruket har når det gjelder matproduksjon, arbeidsplasser og respekt for naturen.

 Småbrukerne i Via Campesina Europa ber alle regjeringer og europeiske institusjoner om å treffe følgene tiltak:

 1.    Styrke og ivareta småskalalandbruket og matproduksjonen i Europa. Både enkeltland og EU må støtte FNs menneskerettskommisjon sitt arbeid ”Rettighetene til bønder og andre som arbeider i distriktene”

 2.     I lys av de ødeleggende effekter hele landbrukssektoren har vært utsatt for, må forhandlingene om frihandelsavtalene mellom EU og USA opphøre.  Frihandelsavtalen øker faren for negativ utvikling i både markeds –og matstandard,  og forhandlingene har klare mangler på demokratiske prosesser.

 3.     Når det gjelder EUs felles landbrukspolitikk, må man arbeide for å fremme småskalalandbruket ved å fjerne minstekravet innen arealkrav som gir tilgang til økonomisk støtte.  Støtte til unge bønder må være uavhengig av deres investeringsnivå. Jord- og dyrevelferden må settes i sentrum!

4.    Både nasjonale lovverk og EU-lovverk, må inneholde bønders udiskuterbare rett til å produsere mat og til å bytte produksjonsmidler som egenproduserte frø m.m.. Lovverket må også gi bønder rett til en GMO-fri tilværelse!

5.   Vil vil fremme arbeidet for lokal kvalitetsmat og korte mat- og distribusjonskjeder som er tilgjengelig for alle innbyggere. Alle land bør videreutvikle og fremme arbeidet med Bondens marked, andelslandbruk, direktesalg og andre tiltak som gir kort vei fra jord til bord. HMS- og kvalitetssikringssystemer må være praktiske og ikke unødvendig ekskluderende. 

6.     For å sikre rekruttering i landbruket og levende distrikt, må etableringer i landbruket prioriteres.  Tilgang til jord og forutsigbare leieavtaler er en forutsetning for opprettholdelsen av familielandbruket. Landarbeidere og migrantarbeidere sine retter i landbruket må sikres. 

7.     Likestilling i landbruket må vies særlig oppmerksomhet. Like retter for kvinner og menn er med på å sikre et bærekraftig landbruk og et verdig liv for de egentlige investorene i landbruket; kvinner og menn som tar vare på, og bruker jorda i en miljøvennlig og solidarisk ramme.
 
English version