Et jaktlag i Sollia fant i begynnelsen av oktober en død bringe. Bringen vakte oppsikt da den ble fraktet ned til bygda all den tid den hadde et flott gevir på 13 tagger uten at en tilsvarende elg var rapportert inn som felt elg.

Forklaringen var og er at det her dreide seg om et fallvilt.
NB! Illustrasjonsfoto. Denne elgen har ikke noe med denne saken å gjøre

Etter boka
- Bringen ble umidelbart, greit og ryddig innmeldt til Fallviltgruppa i Stor-Elvdal og jaktoppsynet i Sollia, forteller Jon Olav Sundli, ett av tre medlemmer i fallviltgruppa. Han reiste umiddelbart opp til fallstedet og undersøkte elgen sammen med jaktoppsynet i Sollia Viltstellområde Hans Petter Ruud. Her ble det konstatert at elgen var død av naturlige grunner, og at jaktlaget på alle måter hadde opptrått "etter boka". 

På egen kvote
I og med at jaktlaget både hadde sett dyret i live og dyret dø, valgte de å ta dyret på sin fellingskvote. Det er viltstelområdet gjennom sin representant i jaktoppynet som framsetter dette tilbudet.  

På egen kvote
Jon Olav Sundli forteller til sollia.net at dette med å ta fallvilt på egen kvote er ganske vanlig der som fallviltet kan betraktes som "folkemat". I løpet av de to siste åra er fire elger og en hjort tatt på kvota som fallvilt i Stor-Elvdal. 
Presisering:
For at et fallvilt skal være «folkemat», må dyret sees i live og man må observere at dyret dør. F.eks. ved avlivning etter en påkjørsel, et dyr som man ser blir stanget i hæl eller knekker ryggen/ nakken etc.
Det må være en naturlig dødsårsak og dyret må tas hånd om umiddelbart mhp. utvomming og behandling av kjøttkvalitet. Det er et ufravikelig krav. Et dødt dyr som blir funnet i skogen blir aldri «folkemat», heller ikke et dyr som har sprengt vom eller på andre måter er urent. Et dyr som man ikke vet dødsårsaken til blir aldri tilbudt et jaktlag for å kunne tas på kvoten.

 

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

 

§ 28.Avliving av skadet storvilt i ordinær jakttid eller fellingsperiode

Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser.

Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin fellingskvote tilfaller hjortevilt kommunen, mens annet storvilt tilfaller Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt må ikke foretas før melding er gitt etter tredje ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres slik at det skjemmer terrenget minst mulig.

Melding om avlivingen skal så snart som råd gis til kommune og valdansvarlig representant.