Mens endringene har ført til økt artsantall på mange fjelltopper i Nord- og Sentral-Europa, har de hatt motsatt effekt på flere fjell i middelhavsområdet, der flere topper har hatt en nedgang i artsmangfoldet. Det norske studieområdet som er inkludert i det europeiske studiet er Dovrefjell, med fire utvalgte fjelltopper mellom 1161 og 1845 meter over havet. En publikasjon i tidsskriftet Diversity i fjor (Michelsen et al. 2011) basert på de norske undersøkelsene, viste økt artsmangfold på den laveste fjelltoppen, samt endring i artssammensetningen på de to laveste toppene. Det ble også funnet endringer i mengden av enkeltarter, deriblant en økning av noen dvergbusker og ulike gressarter på de to laveste toppene, samt minsket dekke av noen lavarter på den laveste toppen.

Økt artsmangfold i nord

Studiene baserer seg på undersøkelser av 66 fjelltopper fordelt på 17 studieområder i Europa, der forskergrupper med totalt cirka 80 forskere tilknyttet det internasjonale prosjektet Global Observation Research Initiative in Alpine Environments (GLORIA)har kartlagt alle karplantearter i permanente prøveflater på hver topp i 2001 og 2008 ved bruk av standardiserte metoder. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vært med på å finansiere prosjektet.

I syvårsperioden 2001 og 2008 er det påvist en økning av karplantemangfoldet på 45 fjelltopper, nedgang på 10 topper og ingen endring på 11 topper. I gjennomsnitt har antall arter per topp økt fra 34,9 til 37,7, som tilsvarer cirka åtte prosent. Endringene er imidlertid helt forskjellige mellom ulike klimaområder i Europa. De fleste topper i boreal og temperert sone har fått økt artsmangfold, mens av de 14 toppene i middelhavsområdet har over halvparten hatt nedgang i artsmangfoldet.

Planter lider av vannstress

Forskerne kalkulerte høydeindekser for hver art for å finne ut om endringene i artsmangfoldet kunne skyldes at planene flyttet oppover eller nedover i fjellområdene, og de fant at artene i snitt har økt sin høydegrense med 2,7 m i syvårsperioden. Det ble påvist størst endringer på de laveste toppene i hele Europa.

- Dette kan tyde på at arter generelt ekspanderer oppover ved å utvide sin øvre grense i boreale til tempererte fjell, og det høyere antallet med nye arter på de laveste fjellene kan forklares med et større antall potensielle innvandrende arter nedenfra. I middelhavsområdet ser det ut til at tilbaketrekning ved de nedre grensene bidrar til endringene i høydegrensene, sier forsker Jarle Inge Holten.

Den tydelige økningen av høydegrensene i boreale til tempererte fjell tolkes som et resultat av et varmere klima, mens lokal utdøing i mediterrane fjell kan skyldes en kombinert effekt av høyere sommertemperaturer og de minkende nedbørsmengdene som er dokumentert i Sør-Europa de siste tiårene. Dette kan bety at en del fjellplanter og – populasjoner i middelhavsområdet lider av et økende vannstress, noe som sannsynligvis vil fortsette i de kommende tiårene, da klimamodeller varsler økt temperatur, mindre nedbør og en utvidelse av den tørre sommersesongen i Sør-Europa.

- Trenger langsiktig overvåking

Nedgangen i artsmangfold i middelhavsområdet er spesielt bekymringsverdig fordi fjellfloraen i middelhavsområdet har en høy andel av planter med begrenset geografisk spredning, noe som i sum kan medføre at den europeiske fjellfloraen krymper til tross for et større mangfold på fjelltoppene lenger nord i Europa.

- Disse resultatene illustrerer betydningen av å ha overvåkingssystemer som kan avdekke effekter på naturen av de pågående klimaendringene i ulike geografiske områder. Vi trenger langsiktig overvåking for å vite hva som skjer med naturen og for å være bedre i stand til å forutse hva som vil skje framover som følge av klimaendringene, sier seniorrådgiver Else Løbersli i Direktoratet for naturforvaltning.