Endrer ikke rypejakta

Jakttiden på elg utvides, jakttida på rype beholdes og det er gjort noen innskrenkninger i jakttid på sjøfugler. Dette er noen av endringene i ny forskrift om jakt- og fangsttider, som gjelder fra 1. april 2017.

Miljødirektoratet fastsetter nye jakt- og fangsttider som vil gjelde fra 1. april 2017. Jakttidsbestemmelsene angir hvilke arter det er tillatt å drive jakt på i Norge, og i hvilke tidsrom. Innenfor rammene av forskriften har de lokale rettighetshaverne ansvar for å regulere jakta med lokalt tilpassede bestemmelser.

Jakttidene er fastsatt på bakgrunn av forslaget vi sendte ut på høring tidligere i år, og de 248 innspillene vi har mottatt i høringen. I høringen foreslo vi endring i jakttid blant annet for de arter vi har registrert en negativ bestandsutvikling for, samt for arter det har vært uttrykt et ønske om endring i jakttid for av andre årsaker. Se oppsummering av høringsinnspillene her.

Lokal forvaltning av rype

Miljødirektoratet hørte på å innskrenke jakttida for rype gjennom å avslutte jakttid for rype 23. desember, og i tillegg innskrenke tidsrommet for snarefangst. Bakgrunnen var bestandsnedgang gjennom flere år.

Forslaget møtte en del motstand. Særlig grunneiersiden og jegerinteressene var negative og mente at forslaget ikke tok høyde for at rettighetshaverne tar ansvar også i dagens situasjon. Hovedargumentet var at den lokale forvaltningen har gjort de nødvendige innskrenkninger i jakta der det har vært behov.

Miljødirektoratet har etter grundige vurderinger valgt å opprettholde dagens jakttid på rype.

– Bestandsnedgangen på rype har trolig flere årsaker, og vi registrerer også lokale forskjeller i bestandssituasjonen. Vi vet at grunneiersida i økende grad har begrenset uttaket av rype eller stengt jakta der det har vært nødvendig de senere årene. Det er et mål i viltforvaltningen at jakt i størst mulig grad skal reguleres lokalt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil følge bestandsutviklingen og den lokale forvaltninga tett, og ved behov vurdere begrensninger også innenfor den kommende jakttidsperioden.

Miljødirektoratet har nylig oversendt en tilrådning til Klima- og miljødepartementet der vi anbefaler at det settes i gang et arbeid med å utvikle en miljøkvalitetsnorm for lirype.

En slik kvalitetsnorm vil på sikt kunne lette gjennomføringen av positive tiltak for arten. I den forbindelse vil det også være behov for å videreutvikle rypetakseringene og bedre kunnskapsgrunnlaget for arten.

Mer enhetlig jakttid for elg

Miljødirektoratet har fastsatt en lengre og mer enhetlig jakttid for elg. Mens det tidligere var forskjellige jakttider fra region til region, er det nå kun to tidsrom som gjelder: Jakttiden for elg blir 25. september – 23. desember i alle kommuner hvor det er åpnet for elgjakt, unntatt Kautokeino og Karasjok, hvor jakta starter 1. september.

Den enkelte kommune vil kunne søke fylkeskommunen om å utsatt jaktstart til 05. oktober eller endre avslutning av jakttida til 30. november eller 31. oktober. Innskrenking kan skje av hensyn til andre brukere av utmarka.

Mange kommuner har allerede i dag utvidet jakttid. Med nye jakttidsrammer slipper disse å søke om utvidet jakt. 

– Behovet for å minske byråkratiet og å legge til rette for lokal næringsutvikling og å gi større brukergrupper tilgang til elgjakt har veid tungt. Den nye jakttida pålegger imidlertid jeger, grunneiere og kommuner et tydeligere ansvar for å sørge for gode løsninger for sambruk av marka gjennom høsten, sier Hambro.

Begrenser jakt på sjøfugl og marine dykkender

Samtlige av de saltvannstilknyttede artene vi har foreslått endring i jakttida for, har en negativ bestandsutvikling. Miljødirektoratet fjerner jakttida for havelle, gråmåke og svartbak. I tillegg innskrenkes området hvor svartand og ærfugl kan jaktes. Ærfugljakta i Vest-Agder tas bort, mens svartand bare får jakttid i Østfold. For storskarv og ærfugl innføres også ytterligere begrensninger. Det blir kun tillatt å jakte ungfugl av storskarv i saltvannslokaliteter og kun hannfugl av ærfugl.

– Ettersom dette er arter som beskattes gjennom den frie jakta på hav og fjord er ikke lokale restriksjoner på uttaket mulig. Vi ser oss derfor nødt til å ta ut arter og begrense områder og tidsrom hvor de er jaktbare, sier Hambro.

Innfører jakttid for vaskebjørn

Fremmede arter er et stort og stigende problem. Dessverre forkommer ulovlig import av arter som vaskebjørn.

– Denne amerikanske arten er et typisk eksempel på en fremmed art vi ikke vil at skal etablere seg i norsk natur. Vaskebjørn har flere farlige parasitter og vil kunne gjøre stor skade på norsk fauna, sier Hambro.

Vaskebjørn kommer derfor inn på lista over fremmede arter med jakttid hele året. Internasjonal erfaring viser at muligheten for å kunne felle fremmede arter hele året kan være en kritisk faktor når en skal hindre at de etablere seg.

Tidligere har Miljødirektoratet slått fast at det ikke vil bli aktuelt med jakttid på måltrost og svarttrost, slik det var foreslått i høringsrunden