Elgvorter (fibropapillomatose) er en relativt vanlig forekomst hos elg, særlig forekommer det på unge dyr. Elgvortene arter seg som  vortelike knuter på huda. Vortene vokser ut enten enkeltvis, i grupper, eller mer sjelden spredd ut over hele kroppen. De er som oftest hårløse og med varierende størrelse. De kan vokse enkeltvis og i større og mindre grupper. Overflata kan være fra glatt til mer ruglete og vortelik. Vortene kan være dekket av brunsvarte skorper.

 Elgvorter skyldes et virus som bare forekommer hos elg. Viruset smitter fra elg til elg og etablerer seg i huda via rifter og små sår.

 lgvortevirus smitter ikke til mennesker eller andre dyr.

 

Vanligvis vil elgen utvikle motstandskraft (immunitet) mot viruset og etterhvert kvitte seg med vortene, men dette kan ta lang tid, ofte måneder og år.

Elgvorter er normalt en godartet lidelse, men ved utvokster over hele kroppen kan elgens helsetilstand bli redusert, det kan avkreftes og kan dyret dø. Slike dyr har ofte infeksjoner med sopp eller bakterier i vortene i tillegg.

 Dyr med elgvorter som blir felt under jakt, blir godkjent som slakt når dyret er i normalt hold, og ikke har andre tegn på sykdom. Elg som er sterkt angrepet og i tillegg er avmagret, bør avlives av dyrevernhensyn og kasseres som menneskemat.

 Elgvorter er en relativt vanlig sykdom hos elg her i landet, og opptrer som oftest hos unge dyr.

 
Papillomatose kan forekomme hos alle husdyr, og ble før i tiden lokalt kalt for ryler. De variere i intensitet fra små frittvoksende vorter med begrenset utbredelse til større og mindre hudpartier på større eller mindre deler av kroppen med vorter som vokser tett sammen. Navnet kommer av latinsk papilla, som betyr 'vorte', 'svulst' og -ose. Papillomatose, sterk vortedannelse på hud
eller munnslimhinne, kan forekomme hos alle husdyrarter og også ville dyr. Viruset er knyttet til hver enkelt art. Før i tiden ble ryler sett på som en harmløs lidelse hos husdyr.

 BB