Elgforvaltninga på ville veier?

Publisert 08.01.2015 02:23
Rune HemliRune Hemli og hans jaktlag har sterke meninger om elgforvaltninga innen Sollia viltstellområde. I brevet, (som er gjengitt i sin helhet under), får Knut Solraa sin elgforvaltningsmodel gjennomgå! Rune har sterke meninger om jakt, så les brevet som er sendt Sollia Fjellstyre, og kom gjerne med dine meninger!
 
Facebook-feltet under er åpent for meningsutveksling og synspunkter
-ØL-

Her gjengir vi brevet i sin helhet:
 

Nå har noen av oss jaktet elg i Setningslia i 9 år.

Det er med stor uro vi har registret meget store endringer når det gjelder elgbestand og trekk ruter på elgen utover høsten!

Derfor har vi lyst til å komme med noen fakta som vi har dannet oss gjennom stor innsats for å fylle kvotene hos fjellstyret gjennom meget gode hunder, stor innsats av medlemmene på laget gjennom hver høst, både på barmark og på snø.

Meget gode skyteferdigheter som kommer til sin rette på de få møtene vi har med elg hjelper også når kvota begynne å bli meget stor i forhold til fast stamelg.

Det å ha blitt meget kjent er også en meget stor fordel når man nesten ikke har elg og må prøve å bruke de få sjansene man kan skape.

Meningen med å innføre " Solbraa teorien" var å få skutt vekk mye av skrapelgen som Sollia hadde. Etter ca 7 ? år skulle man vel begynt å sett positive virkninger når det gjelder vektene på skrapdyr ?

Hos oss i høst ble det skutt fjordyr på 83, 116 og 118 kg.

I tilegg voksen ku 145 kg og voksen okse på 146 og 218 kg.

Vi synes ikke dette er veldig imponerende.

Når man ser på vektene år etter år er det helt klart tydelig at kalvene blir født for seint slik at de fleste får en dårlig start.

Gjennom vanlig husdyrproduksjon ser man at dyr som får dårlig start aldri tar det igjen! Evig runddans til de blir skutt eller dør av andre årsaker.

Vi skyter for mange småokser slik at det blir for få store okser som kuene vil ha!

Konsekvensen blir kuer som går tomme eller blir parret på ny brunst hvis de i hele tatt blir parret.

Setningslia har veldig lite stamdyr når jakta starter. I høst var det antageligvis bare 3 elger i terrenget første uka.

Vi har hatt ett trekk fra vest under Bretningsvola litt uti jakta der vi ofte har kunnet sett elg fra riksveien. Siste 2 årene har vi ikke sett elg under Bretningsvola.

I høst fant heller ikke hund elg i halve terrenget vestover.

Det finnes ikke brunstgroper og tegn etter okser i terrenget nesten år etter år.

Trekket forbi Prestporten er helt borte.

Bevegelsene mellom lia og Midtlia gjennom "Helvete" er borte.

I høst er det første året  elg ikke kommer opp fra Midtlia og innover forbi Måsaåsen.

Det er også første året vi ikke har sett elg rundt eller oppi Måsaåsen. Disse bevegelsen som elgene brukte før er over eller gått kraftig ned. Det har ingen sammenheng med høstens lite nedbør for slike høster har vi hatt mange ganger før også i Setningslia i forbindelse med den lange jakttiden.

Veldig mange voksne kuer uten kalv.

De store flokkene med stadige nye elger som kommer inni fjellet er også borte.

I fjor hadde vi ett følge.

Når man ser alle 6  felta som Sollia fjellstyre har er det tydelig at de fleste terrenga sliter med å få fylt kvotene på normalt vis. Hvis man sammenligner seg med andre områder så burde 80 % av kvota bli skutt innen utgangen av oktober.

Hos fjellstyret er det vel kanskje ikke 50 % engang?

Sollia fjellstyre taper vel også store inntekter ved å skyte elgstammen totalt sund.

 

Vi hører gjerne fra dere om hva slags synspunkter og tanker Sollia fjellstyre har om den dårlige elgstammen vi har i lia.

Mvh

Rune Hemli

På vegne av jaktlaget i Setningslia