.

Bildet: Det sier litt om den gode kontakt og tillitt Holt fikk med solliværingene. Til og med på multetur! fikk de bli med på... Her nora Skjellåa.

Edvard Holt foretok omfattende undersøkelser av ryper og forhold omkring rypene og rypenes livsvilkår i åra 1943-47 i området rundt Atnsjøen.

 Senere fulgte han opp rypestudiene fra Sollia som ble gjort med utgangspunkt fra sin botid på Sørnesset. Holt arbeidet senere som lektor i Arendal og gjennomførte liknende studier som ved Atnsjøen i heiene ved Kvitfjord (715 m o h) i Vest- og Aust-Agder 1948-51. En delstudie gikk ut på å undersøke om og hvor mye ektoparasitter rypene hadde. I en omtale (1952) skrev Holt at han aldri fant mange ektoparasitter på rypene. Av 51 ryper som ble undersøkt nøye, var 42 helt uten snyltere, mens sju hadde fjærlus og to hadde lusfluer (rypefluer).

 Da Holt begynte sine studier kunne han bygge på navnebror Edvard K. Barths registreringer fra sommeren 1942. Da var det lite ryper og skogsfugl i hele Atnasjøtrakten, skrev han. Men det var allikevel en bra stamme utover vinteren og våren. Det våte og kalde været i juni 1943 ga dårlig kyllingproduksjon. Det var en sjeldenhet å finne kull eller ungfugl. Barth kunne heller ikke forklare at også stamfuglen syntes å forsvinne utover sommeren. Dermed så han for seg et utfordrende forskningsområde, nemlig å finne årsakssammenhengene for svingningene i småviltbestandene.

 At klekkingen her i trakten normalt foregår i tida fra 17. – 21. juni var allerede slått fast, og kyllingene ble ringmerket for å finne ut mer om forflytninger og livsskjebne. Holt plasserte også ut termohydrografer i små hvitmalte hus. Apparatet registrerte temperatur og fuktighet igjennom en hel uke før papiret på skrivetrommelen måtte skiftes. Et urverk drev trommelen rundt én gang i løpet av en uke. Instrumentet ble vekkjet regelmessig hver uke med skifte av papir og opptrekk av urverksfjæra.

 

Selv om det var rypene og rypeforskningen som var hovedoppgaven, registrerte Holt både reir og fugl. Han har slik bidratt til at Sollia har en solid kunnskap om hvilke fugler som er der og hekker, og hvilke som bare er innom.

 

Med ornitologene Barth, Holt, Hagen og Haftorn som i løpet av noen år på 1940- og 50-tallet temmelig sikkert har sett det meste, ligger det åpent for dagens og framtidas fuglekjennere å se om det har skjedd forandringer. Det er en av verdiene av pålitelige observasjoner.

 

En annen oppgave Holt hadde, var å være til hjelp for hovedfagsstudenter og andre som kom til Sørnesset for å gjøre større eller mindre undersøkelser. I 1944 var han veiviser for zoologistrudenten Arne Krafft (egen artikkel). Han hadde også en annen oppgave i 1944, nemlig å bistå med skjuling og formidling av Sven Sømme som da var på flukt fra okkupasjonsmakten. men som ble holdt i skjul ved Holtet (egen artikkel).

 

Edvard Holt skrev i tidsskriftet Fauna 1948 etter et besøk på Karlsøy i Troms; ”På en firetimers tur kunne jeg se fra 20-25 rypestegger og ca. det halve antall høner. Og dette vel og merke: bare for ett år siden (i 1947) da det fra sydnorge ble ropt på totalfredning av rype fordi bestanden de fleste steder var for liten.”

 Det rådet usikkerhet om årsakene om svingningene, men endringer i været med påfølgende kjedereaksjoner i økosystemet var konklusjonen de fleste forskerne landet på. Sammenbrudd i lemenbestanden ble også en genarator.