Ved fiske etter røe (røye[B1] ) med stang fra båt ble det før i tida gjerne brukt staker som ble stauret ned i botnen for å ha noe å binde båten i for å holde den på plass. Slike staker står gjerne der det også regnes for å være gode fiskeplasser med både garn og sluk. Disse stakene har også vært brukt til å forankre fiskegarn i, eller det ble også stauret ned egne staker for å feste garna slik at en helt sikkert skulle finne dem igjen og hindre at de f.eks. ble dratt ut på djupt vann av storfisk eller strøm.

Det er også slik at garn eller deler av garn blir tapt når de sitter så fast på stakene at garna må kuttes. Det som blir igjen i sjøen fanger fortsatt og blir dermed dødsgarn. Det er år om annet også direkte tap av garn. Noen garn blir trukket med av sluk, andre av stor fisk. Men slike garn slutter ikke å fangste. Derfor blir det en oppgave å søke etter slike dødsgarn for å ta dem opp av vannet.

 I regi av Atna fiskeforening har nå to dykkere vært i arbeid noen dager med å registrere og fjerne  staker og annet s

om ikke har noe på sjøbotnen å gjøre[B2] . Til nå er omkring 50 staker fjernet, omkring ti med større og mindre rester av garn og omkring like mange med sluker eller annen krokredskap. Det er tatt opp et dødsgarn så langt.

 Vi har oversikt over mange områder med røestaker, men vi vet praktisk talt ingenting om hvor mange garn som av en eller annen grunn tapers på sjøen. Sollia.net tar gjerne imot kunnskap eller tips om dette. Jo telefon 907 51 833 eller BB 913 45 684 som koordinerer arbeidet.

 BB

Tord Lyche Hagem drar inn et gjenfunnet garn etter fire år i sjøen. Takket være kunnskap om et tapt garnsett ble dette gjenfunnet ved dykking. Imidlertid lå det 200 m lenger vest og 100 m lenger fra land på 17 meters dyp. Lukta av råtten fisk var ikke god

Bildet 
Slik tar stakene seg ut under vann når tauet er festet og staken skal trekkes opp av båten med en kraftig motor