Atnsjøen – dykkere rydder fiskeplasser

 Dypdykk i fiskehistorien

 Det har nå pågått et dypdykk i fiskehistorien for Atnsjøen – bokstavelig talt.

 Ved det årlige fiske etter røye med stang fra båt, ble båten før i tida gjerne festet til de såkalte røe-stakene.  Dette var tynne, ofte senvokste furustammer opptil 6-7 m lange. De ble stauret ned i botnen for å ha noe å binde båten i, for å holde den på plass. Slike staker står gjerne der det også regnes for å være gode fiskeplasser både sommer og vinter, og med både garn, sluk og annen krokredskap. Disse stakene har også vært brukt til å forankre fiskegarn i, eller det ble også stauret ned egne staker for å feste garna slik at en helt sikkert skulle finne dem igjen og hindre at de f.eks. ble dratt ut på djupt vann av storfisk eller strøm

 
Det er også slik at garn eller deler av garn blir tapt når de sitter så fast på stakene at garna må kuttes. Det som blir igjen i sjøen fanger fortsatt og blir dermed dødsgarn. Ettersom de henger på stakene faller de heller ikke til botns sjøl om de blir fulle av fisk.

 Det er år om annet også direkte andre tap av garn. Noen garn blir trukket med av sluk, andre av stor fisk. Men slike garn slutter ikke å fangste. Derfor blir det en oppgave å søke på gode garnplasser etter slike dødsgarn for å ta dem opp av vannet.



 

I regi av Atna fiskeforening har nå fire dykkere vært i arbeid en uke med lange dager med å registrere og fjerne staker og annet skrot de kommer over, som ikke har noe på sjøbotnen å gjøre, f. eks. er det tatt opp flere bildekk. Det er i år tredje gangen at det arbeides med å fjerne hele skoger av gamle staker.

 


En gammel trebåt opp fra vannet
På et av dykkene fant dykkerne en gammel trebåt liggende på botnen. Den ble tatt på land for aldersbestemmelse og vurdering av om den bør konserveres og stilles ut f. eks. i Atnbrufossen vannbruksmuseum eller et annet museum i Innlandet. Der vil den kunne bli en attraksjon.

 Det er åpenbart en båt, trolig lokalt bygd, kanskje av båtbygger og skimaker Kristen Nesset (1826-1903) som bodde på Sør-Nesset en kilometers rotur fra funnstedet, eller den siste store, lokale båtbyggeren og fiskeren Ole Andersen Brænd (1872-1940). 

 Foreløpig er ikke båten undersøkt om det finnes initialer og nummer skåret i stevnen, og slik kunne lokalisere båtens opphav. For fagfolk er det av stor interesse å kunne studere hvordan materialvalget er gjort for stevn, spanter og årekipper, sammenføyningsmetoder og andre byggerdetaljer.

Sprekkdannelser og reparasjoner forteller også båthistorie fra den sene perioden folk rodd og ikke hadde motor til framdrift.
Dersom det ikke handles raskt med å håndtere båten med sikte på konservering og bevaring, blir nok båten satt på vannet igjen for å bevares videre i djupet av Atnsjøen – der den nå kom fra.

 Innlandet fylkeskommune støtter arbeidet

Innlandet fylkeskommune har i år støttet arbeidet ved å bevilge 55 000 til stakerydding på Atnsjøen. Midlene kommer som tilskudd gjennom ordningen fylkeskommunale vassdragsmidler. Ordningen er en videreføring av tilskudd til tiltak i tråd med handlingsplanen Vannbruksplan for Glomma og Femund/Trysilvassdraget. Med disse midlene fra fylkeskommunen fortsetter arbeidet med å fjerne stakene som nok kan være opptil 150 år gamle!

Tiltaket er en videreføring av Atna Fiskeforenings arbeid med tilrettelegging for fiske i Atnavassdraget, i denne omgang videreføring av arbeidet med fjerning av staker som tidligere hadde sin funksjon i forbindelse med fisket, men som nå er problem og et hinder for dagens fiske.

 Gode resultater

 Dette er tredje sesongen dykkerne bruker en uke av ferie og fritid for å gi sitt bidrag til en for fiske bedre Atnsjø. I første sesong ble det tatt opp over 300 staker, og nå etter tredje sesong er det snakk om et par store traktorlass med staker, synketømmer, leger som har kommet med elva eller rast ut i sjøen – og altså dumpet skrot. Skrot og søppel blir ikke borte sjøl om det blir ute av syne.

 Til nå er mer enn 500 staker fjernet, av dem noen talls med større og mindre rester av garn og omkring like mange med sluker eller annen krokredskap. Det er tatt opp et dødsgarn så langt. En isbile som stod flott i vannet er også blant fangsten – den blir trolig å finne i Atnbrufossen vannbruksmuseum. En tapt tollekniv er også tatt med opp fra sjøbotnen.

 Dokumentasjon av arbeidet

 Dykkerne har registrert hvor stakene er tatt opp, lokalkjente fiskere som Tore Andersen og Terje Brænd har formidlet kunnskap om hvor det har stått staker, og det er registrert skoger av staker på andre deler av sjøen der dykkerne ennå ikke har rukket å jobbe. Gunnar Sæther står klar til å formidle kunnskap om forholdene i nordre del av sjøen. Neste års prosjekt kan være der og på sørvestsida i Sør-Fron og Setningen og Atnedalen statsallmenning. Også der er det nok å ta av.

Spesielt i år er at det gjøres både fotografering og filming under vann. Det er den i dykkermiljøet kjente PB (som før øvrig har sine aner fra bl. a. Gunstad i Ringebu med fiskebu og nøster ved Atnsjøen) som har stått for den delen av dokumentasjonen – han har ellers i flere år filmet for BBCs naturfilmprogrammer. Prosjektleder Anne Eline Streitlien har ønsket solid dokumentasjon på arbeidet. Det vil nok inngå i rapporten til fykkeskommunen.

Flere titalls staker fra Gunstadbu-grunnen er nå fjernet, trolig til stor tilfredshet både fra PB selv og de som i dag har Gunstadbua.

 Lokalt engasjement

 Dykkerne berømmer alle som lokalt har bistått med praktisk hjelp, utlån av følgebåt, vinsjer og utstyr ellers. Ole Anton Brænd har både i år og tidligere hjulpet til med traktor for utsett og opptrekk, lagerplass og annet. Vitenskapsgården Sør-Nesset har lagt til rette for opphold og kjøring av kompressorer og daglig håndtering av utstyr ute og inne. Og ikke minst stilt et velfungerende hus til rådighet.  

 BB

 

 

Bildetekster:

 

 

 

 

 

3309     Her på nord-østsida av Atnsjøen har årets hovedinnsats vært i år

 

 

3312     «Årets lunne»

 

 

3314     Fra lunnen av staker med fiskeredskap

 

 

3315     Noe av årets fangst

 

 

3316     PB, Tord og Anders berømmer utvalget av grillmat og gode grønnsaker på den lokale Joker-butikken

 

 

 

 

 

Fra telefon:

 

 

Opptrekk av gammel trebåt

 

 

Trebåten på land

 

 

En ny type stake med spett i spisen, trolig for å få stauret den lettere ned i sjøbotnen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Vi har oversikt over mange områder med røestaker, men vi vet praktisk talt ingenting om hvor mange garn som av en eller annen grunn tapers på sjøen. Sollia.net tar gjerne imot kunnskap eller tips om dette. Jo telefon 907 51 833 eller BB 913 45 684 som kordinerer arbeidet.

 

 

 

 

 

 BB

 

 

 

 

 

 

 

 

Fortsatt stakerydding

 

 

Ett av vedtakene: Kr. Atna fiskeforening v/Anne Eline Streitlien.

 

 

Bildet er fra tidligere års aksjoner for å rydde opp i Atnsjøen. I båten sitter Tord Lyche Hagem med en av fangstene i 2016. Stakene, (røe-stækar) ble satt i bunnen på sjøen på gode fiskeplasser. Stakene ble brukt til å binde fast båtene under fisket. I dag hindrer stakene garnfiske på deler av sjøen