Mårhund gjør stor skade på dyr- og fugleliv og er uønsket i Norge.

© Pekka J. Nikkander

Tirsdag 1. mai viser «Ut i naturen» på NRK1 en dokumentar om mårhund. Mårhund hører ikke til i norsk natur og kan gjøre stor skade på dyr- og fugleliv om den ikke stoppes. Den er altetende, og kan gjøre store innhogg i for eksempel bestander av amfibier og bakkehekkende fugl. Fordi den reproduserer raskt, og danner tette bestander, vil den være svært effektiv på å spre uønskede parasitter og sykdommer. Direktoratet for naturforvaltning har laget en egen handlingsplan mot mårhund for å hindre at arten etablerer seg her i landet. Men en handlingsplan i seg selv er ikke nok for å bli kvitt arten. Hjelp fra publikum er nødvendig for å forhindre skade på arter som har naturlig tilhold i Norge. Alle meldinger blir fulgt opp, og siden 1. januar 2010 er det sjekket 257 meldinger om mårhund, hvorav bare fire har resultert i en dokumentasjon.  Alle disse fire er knyttet opp mot det kjente individet i Leka kommune i Nord-Trøndelag.

- Vi oppfordrer folk som ser mårhund i naturen om å varsle oppsyn lokalt eller miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Da har vi en mulighet til å spore opp og ta livet av den og stoppe invasjonen som er på gang. Vi er helt avhengig av hjelp fra publikum, vi klarer ikke dette alene, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Ved observasjon av mårhund, ta kontakt med Statens naturoppsyn lokalt. Klikk her for å finne et naturoppsyn nær ditt hjemsted.Mårhund

• Mårhunden utgjør en egen slekt av hundefamilien, og kommer opprinnelig fra østlige deler av Asia. Mer enn 9 000 individer som ble utsatt i nordvestlige deler av tidligere Sovjetunionen for 50 - 70 år siden. Mårhunden har nå etablert seg i store deler av Finland og har også vandret over til Norge og Sverige.
• Kjennetegn: På størrelse med en rev, men har kortere føtter og hale, og et lite hode med korte, runde ører. Skulderhøyde cirka 40-50 cm, kroppslengde 50-70 cm, i tillegg kommer halens lengde på 15-25 cm. Den veier om lag 4-6 kg om sommeren og 6-10 kg senhøstes. Mårhunden har en karakteristisk ansiktsmaske, med sorte tegninger rundt øynene. Hodet og fremre snuteparti er for øvrig lyst. Pelsen er tett og myk. Den er brun til gulbrun med mørke markeringer over og rundt skuldrene og ned langs siden. Buken er lysere, mens brystet og beina er mørke, nesten svarte. Fargene blir gjerne mørkere og pelsen tykkere om vinteren.
• Mårhund kan forveksles med grevling, vaskebjørn (rømte individer finnes i norsk natur) og korsrev, som er en mørk variant av rødreven.
• Mårhunden foretrekker tett vegetasjon. Den er en meget god svømmer, derfor oppholder den seg helst i eller ved våtmarker. Den trives dessuten i rike løvskoger med tett undervegetasjon og i overgangssonen mellom rike skogmarker og kulturmark.
• Mårhunden kan nærmest spise alt den kommer over, fra små pattedyr, kadavre, fugler og fugleegg, fisk, amfibier, meitemark, insekter og ulike typer plantemateriale.