Tidenes dugnad for vannet vårt

Hvis du spør en fisker om hvor i kommunen vannet har best tilstand, vil han kanskje svare den elva som bugner av fisk. Spør du en ordfører om det samme, vil han kanskje si at innsjøen som er kommunens drikkevann har best miljøtilstand. En badeglad tenåring vil kanskje peke på vannet med den fineste badestranda. For en bonde er vann som ikke er forurenset med tungmetaller godt vann til grønnsakåkeren. 

Hver nordmann har altså sin egen oppfatning av hva som er godt vannmiljø. Oppfatningen er basert på hva vi ønsker å bruke vannet til, og hvor mye kunnskap vi har om livet i vannet. Men når er egentlig vannmiljøet godt nok? EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften gir oss svaret. 

Sjekker vannets helsetilstand

Norge har fått en egen vannforskrift. Dette regelverket gir oss en felles forståelse av hva som er god miljøtilstand, slik at det verken er miljøforvaltningen, fiskeren, energibransjen eller landbruket som alene bestemmer hva som er godt nok. 

Vannforskriften tar utgangspunkt i hvordan vannmiljøet ville vært uten negativ påvirkning fra oss mennesker. Denne “naturtilstanden” blir brukt som en referanse for å kunne sjekke hvordan det står til med vannet vårt. 

– På samme måte som vi kan måle kroppstemperatur, puls og blodtrykk for å si noe om menneskers helsetilstand, kan vi følge med på grunnleggende trekk ved vannmiljøet vårt for å måle de ulike vannforekomstenes “helsetilstand”, sier seniorrådgiver Anders Iversen i Direktoratet for naturforvaltning (DN). 

Hos mennesker vet vi hvilke verdier temperatur, puls og blodtrykk bør være innenfor. Dersom vi ikke har kunnskap om vannets naturtilstand er det vanskelig å kunne si om dagens tilstand er god nok. 

Kjemisk og økologisk tilstand 

I arbeidet med å innføre vanndirektivet i Norge vurderer man hvordan tilstanden er blant annet i elver, bekker, innsjøer, fjorder og for grunnvannet. Både den kjemiske og den økologiske tilstanden til vannet blir vurdert. Den kjemiske tilstanden vurderes etter hvor mye miljøgifter som finnes i vannet. Den økologiske tilstanden blir vurdert blant annet etter hvordan tilstanden er for livet i vannet: plankton og alger, vannplanter, bunndyr og fisk. 

– Slik blir tilstanden til alt vann i Norge klassifisert i fem ulike kategorier, fra svært god til svært dårlig økologisk tilstand. Vanndirektivet setter også grensen for når det skal settes inn tiltak for å bedre miljøtilstanden, sier Iversen. 

 

 

Figuren viser de fem økologiske tilstandsklassene som vannforskriften definerer. Hva som er god miljøtilstand (eller god økologisk tilstand) skal baseres på vitenskapelig kunnskap.Nedre grense for god økologisk tilstand ervist som en rød strek nederst på det lysegrønne intervallet. Dersom tilstanden til vannmiljøet klassifiseres som ”God (lysegrønt intervall) eller svært god (blått intervall), er målet å unngå at tilstanden forverres. Om tilstanden ikke når opp til ”god”, er ambisjonen å forbedre tilstanden gjennom aktive tiltak. 

Vann skal brukes

Ambisjonen med vannforskriften er at alt vann i Norge på sikt skal ha god miljøtilstand. Det betyr imidlertid ikke at vi skal slutte å bruke vann. 

– Målet er ikke at vannet vårt skal skånes for all påvirkning fra oss mennesker, eller at vi skal tilbake til den opprinnelige naturtilstanden. Målet er derimot å sikre at bruken av vannet er bærekraftig på lang sikt, slik at det kan danne grunnlag for å opprettholde både naturmangfold, naturopplevelser, næringsvirksomhet og arbeidsplasser også i fremtiden, sier Iversen.

I arbeidet med å gjennomføre vannforskriften er landet delt inn i 11 vannregioner. I hver region blir det laget en forvaltningsplan som oppsummerer tilstanden til de ulike vannforekomstene i regionen, og peker på hvor det trengs tiltak. Det blir også laget tiltaksplaner som sier hva som skal gjøres for å bedre vannmiljøet. I dette arbeidet er det lagt opp til bred medvirkning. 

– Både næringsaktører og enkeltpersoner er invitert til å mene noe om vannet vårt, både om tilstanden og hva som er nødvendige og fornuftige tiltak. Målsetningen er at aktørene sammen setter inn målrettede tiltak som sikrer et bærekraftig vannmiljø, til beste for oss selv og etterkommerne våre, sier Iversen