Den 11. juni 1913 fikk kvinner stemmerett på lik linje med menn. Kampen var lang, og det ble samlet inn 300 000 underskrifter fra kvinner som ville at kvinner også skulle få stemme.
Her i Sollia var Helene Lassen (født Løchen) i spissen for å få samlet inn underskrifter.
Her kan du asjå hvem som skrev under på oppropet.. Sjå dessuten egen artikkel om Helene Lassen.
Dette var på sommerstid og mange "låg i seter'n" og på gardne var det slåttonn. Hvem som gikk "gard-tales" vet vi ikke sikkert.

Stemmerett for kvinner var en rettigheten kom ikke av seg sjøl. Det lå over 20 år med kamp i forkant av dette vedtaket.

En aksjon sommeren 1905 ble avgjørende. Denne sommeren bestemte Stortinget at det skulle holdes folkeavstemning i Norge. Det norske folket, det vil si menn, skulle svare ja eller nei til oppløsningen av unionen med Sverige.

De som kunne stemme var menn over 25 år, som ikke mottok fattigunderstøttelse. Det vil si at kvinner og fattige menn, ikke kunne delta.

Dette fikk Fredrikke Marie Quam, formann i Landskvinnestemmerettsforening, til å sende et telegram til stortingspresidenten med anmodning om at kvinnen også måtte få si sin mening om unionsoppløsningen.

Forslaget ble avvist, men det gjorde at flere aviser nå begynte å skrive at også kvinner måtte få komme til ordet da det gjaldt unionsoppløsningen.

Alle landets kvinneorganisasjoner og foreninger sende en henvendelse til Stortinget, og det ble trykket lister med opprop og det ble laget håndskrevne lister som ble skrevet under av kvinner.

Lister ble lagt ut i butikker, kirker, avisekspedisjoner, fabrikker og i lokalene hvor mennene avla sine stemmer. Sanitetskvinner gikk fra dør til dør eller stilte seg opp på et sentralt sted og grep fatt i kvinner som passerte. På landsbygda gikk de fra gård til gård.

I løpet av mindre enn to uker hadde aksjonen resultert i nesten 250 000 underskrifter, med listene som kom til senere kom det totale antallet underskrifter opp i hele 300 000.

Denne vellykkede mobiliseringen og aksjonen hadde vist at kvinner hadde både evner og interesser i statsborgerlige spørsmål, og den ble senere brukt som et viktig argument for innføring av stemmerett for kvinner.