Midt på 70-tallet ble det felt over 50 000 rødrev i Norge, men reveskabben som kom tiåret etter, reduserte både antallet rever og interessen for å jakte på dem som var igjen. 

Rundt tusenårsskiftet ble det felt rundt 20 000 rødrev i Norge, men interessen for revejakt er økende og med flere jegere blir det også felt mer rev. Således viser statistikken for jaktåret 2011/2012 at 27 720 røde luringer møtte sine overmenn i form av jegere.

 Reven er en generalist i matveien. Som rovdyr betraktet er den en meget suksessfull art – en glimrende jeger som spiser alt den kommer over av egg, unger og kyllinger, men som i tillegg klarer seg godt også på det den finner av matavfall både ved bebyggelse og i hytteområder.
Dessuten får den en god start på vinterhalvåret ved å kunne spise mye slakteavfall som blir liggende igjen i skogen etter annen jakt – først og fremst elg- og hjortejakt, samtidig som hogstflater med mye gras er velegnet for smågnagere. 

Stor tilpasningsdyktighet fra rødrevens side – bl.a. i det med å finne seg mat i høyereliggende områder, har i tillegg vært med på å fordrive fjellreven vekk fra norsk natur.
Tradisjonelt har revejakt vært drevet som losjakt med støver eller som såkalt gluggjakt der jegeren natterstid sitter bak en glugge og passer på ved ei utlagt åte. De aller siste årene har lokking på rev både fått vind i seilene og gitt resultater i form flere felte rever. 

Jo Inge Breisjøberget er fagsjef for jakt og fiske i Statskog. Han forteller at Statskog fikk mye oppmerksomhet da landets største grunneier i 2010 gikk ut med en oppfordring om å jakte mer rev. Forskere og jegerforeninger er skjønt enige om det samme, og i tillegg ser en nå at kortsalget for slik jakt øker, at jegere blogger om revejakt og at det holdes stadig flere kurs i temaet – ikke minst i lokking av rev, sier Breisjøberget. 

Reven går for å være lur, og den vet å sette jegerne på prøve. Har den først merket menneskelukt og den samtidig har en losende dunker i hælene, kan jegeren på den aktuelle posten bare finne seg en ny, for Mikkel kommer ikke tilbake dit så lenge den føler seg utrygg. 

Den tradisjonelle gluggjakta krever stor tålmodighet fra jegerens side – det på ingen måte gitt at reven kommer den natta jegeren sitter og passer på, men i dag finnes det rikelig med ordninger som både gjør ventetida mindre lang og som i tillegg kan varsle når reven er på åta. 

I dag er det stadig flere som lokker rev – enten i områder der det erfaringsvis ferdes en del rev, eller i kombinasjon med ei åte. Den tidlige jaktstarten er velegnet for å lokke ungrever. Disse må stå på egen bein fra utpå ettersommeren og høsten, og iboende ungdommelig nysgjerrighet kombinert med tom mage kan bli fatal for unge rever. 

Det er likevel ikke gitt at denne jaktformen gjør de store innhoggene i stammen, selv om antallet felte rever kan virke høyt. 

Flere steder rundt omkring i landet er det nå satt i gang målrettet jakt på rødrev, og i Hedmark har fylkeslaget av Norges Jeger- og Fiskerforbund gående et femårig prosjekt for å øke revejakta. Der vil en bl.a. forsøke å se om økt felling av rev kan måles i mer rype, skogsfugl og hare, men det er også et mål for prosjektet å øke den generelle interessen for revejakt ifølge jakt- og fiskekonsulent Christian Dufseth i NJFF-Hedmark. 

– Det er vanskelig å fange rødrever levende. De er ytterst skeptiske til alt som smaker av kunstig eller tekniske innretninger, men det er ikke samsvar mellom den økologiske rollen rødreven har i skog- og jordbrukslandskapet og det som brukes av midler for å forske på den. 

– Fra Statskogs side ønsker vi oss mer storskala forskning på rødrev, og da bør en også se på metoder for å fange den levende, slik at en på rev - med utgangspunkt i GPS-sendere, kan få bedre kunnskaper om hvordan reven i alle henseender bruker landskapet gjennom døgnet og året, hva og hvor den jakter osv., sier Statskogs fagsjef for jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget