Få smågnagere, en nedgang i rypebestanden og store snøfall i rugeperioden har rammet produksjonen av unger i den norske kongeørnbestanden hardt i år. Slik var det i Sollia, sjå tdl artikkel her og i landet som helhet.

Det viser overvåkingsdata som ble lagt fram under et arbeidsmøte om kongeørn på Rica Hell ved Stjørdal tidligere i denne uka. Møtet var i regi av Rovdata og samlet store deler av ekspertisen på kongeørn i Norge.

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av arten i Norge, og en av målsettingene med møtet var å gå gjennom og diskutere erfaringer og planlegge gjennomføringen av overvåkingen av arten fra våren 2013 og årene fremover.

Få unger levde opp

På møtet ble det blant annet lagt fram resultater fra 11 av 12 områder med intensiv overvåking av kongeørn, som ble satt i gang allerede i år. Den intensive overvåkingen er ment å gi et mest mulig representativt bilde av situasjonen i Norge. Gjennom en oppfølging av disse områdene over år er målet å få bedre oversikt over produksjonen av unger og overlevelsen til voksne individer i bestanden.

– Resultatene fra disse elleve områdene viser at produksjonen av unger har vært meget lav over det meste av landet i år, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Lite mat og mye snø

Årsakene til den dårlige produksjonen av unger over store deler av landet i 2012 kan være flere, men det ser spesielt ut til at lite mat og perioder med dårlig vær har rammet hardt.

– Vi ser at det har vært en krasj i smågnagerbestander og en nedgang i småviltbestander i løpet av høsten og vinteren 2011-2012. I tillegg var det episoder med kraftig snøfall tidlig i rugeperioden til kongeørna, som er i april. Disse faktorene har hatt negativ innvirkning på produksjonen av unger, forklarer Kjørstad.

Overvåker 180 territorier

I den intensive delen av overvåkinga skal det i hvert av de tolv utvalgte områdene følges opp cirka 15 faste kongeørnterritorier innenfor et område med en radius på cirka 50 kilometer.

– De utvalgte områdene sikrer en god geografisk spredning langs nord-sør-gradienten og øst-vest-gradienten i Norge, forklarer Kjørstad.

Dårlig produksjon i TOV-områdene

Seks av de områdene som er valgt ut til intensiv overvåking har siden 1992 vært studieområder for Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Kongeørn har inngått i denne naturovervåkingen, og man har dermed mange år med data fra disse områdene.

– Årets produksjon av kongeørnunger er den nest dårligste siden TOV-overvåkingen startet i 1992, og har kun vært lavere i 2009, sier John Atle Kålås, som er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Produksjonen av unger har i snitt for alle TOV-områdene vært 0,44 unger per territorium per år i perioden fra 1992 til 2011. I 2012 ble det i gjennomsnitt bare produsert 0,21 unger per territorium, fortsetter han.

Figuren viser at produksjonen av kongeørnunger i alle de seks TOV-områdene har vært ganske stabil i siden oppstarten i 1992. Det er i denne perioden produsert i snitt en unge omtrent annet hvert år i hvert av de totalt 76 territoriene som er overvåket. Det har imidlertid vært en tendens til noe dårligere produksjon etter 2005. Figur © John Atle Kålås/Rovdata

 

TOV-områdene er geografisk plassert fra Børgefjell og sørover og omfatter cirka fem prosent av den norske kongeørnbestanden. Perioden med overvåking fra 1992 til 2012 viser en tendens til fallende produksjon av unger, særlig på grunn av flere relativt dårlige produksjonsår etter 2005.

Nytt bestandsestimat neste år

Det sist oppdaterte estimatet på antall par med kongeørn som hevder territorier i Norge er fra 2008, og bestanden ble da anslått til å telle mellom 1 176 og 1 454 par som hevder territorier.

– På møtet i Stjørdal hadde vi en grundig gjennomgang av det vi i dag vet om kongeørn, og gjennomgangen viste at vi har god kunnskap fra det aller meste av landet. For de få områdene som det fortsatt mangler kunnskap er målet å få samlet inn tilstrekkelig med data i løpet av våren. Rovdata har som mål å utarbeide et oppdatert bestandsestimat for kongeørn i løpet av 2013, sier Kjørstad.

Et oppdatert bestandsestimat er nødvendig for å fastslå hvordan bestandens størrelse er i forhold til målet som Stortinget fastsatte i 2004. Politikerne vedtok den gang å opprettholde bestanden i hver region slik den var da.