Carl Mannerfelt (1913-2009) var den unge svenske forskeren som elsket friluftsliv, fjell og forskningsekspedisjoner.

Carl Mannerfelt tok studentexamen 1933. Til farens skuffelse fristet ikke en militær løpebane, men derimot en jegermesterutdanning. I påvente av disse studiene tok han 1934 et kurs i kartografi og landmåling ved Stockholms høgskoles geografiske institutt. Dette kurset ble avgjørende for Mannerfelts senere liv og karriere.

På den tida var Hans W:son Ahlmann professor i geografi i Stockholm. Hans spesialitet var glaciologi, og han ble regnet blant verdens beste i sitt fag. Under Ahlmanns ekspedisjon til Vatnajökul 1936 fulgte den unge geografistudenten Carl Mannerfelt med. Ekspedisjonen råkte ut for et voldsomt uvær med snø som gjorde det umulig å ha kontakt med bebodde trakter. I sterk snøstorm gikk idrettsmannen og friluftselskeren Mannerfelt på ski til bygds for å hente hjelp til den nødstilte ekspedisjonen - som en stund var nær ved å omkomme. Mannerfelts intresse for fjell og is vokste seg stadig sterkere, og når det ble aktuelt for ham å skulle velge et område for sin faglige avhandling, falt valget naturlig på studier i glacialmorfologi.

Selv skrev han i1940: ”Til Kebnekaise kom jeg direkte fra Dovregubbens hjemsted i Rondane, og før det hadde jeg vært i dalfører på Østlandet og på Vestlandet (Svensk turistförenings årsskrift 1940).

Carl Mannerfelt disputerte 1945 på en avhandling med tittelen: ”Några glacialmorfologiska formelement och deras vittnesbörd om inlandsisens avsmältningmekanik i svensk och norsk fjällterräng”.

Den kjente kvartærgeologen, professor Lennart von Post, anmeldte avhandlingen i Dagens Nyheter bland annet med følgende: ”en i princip slutgiltig bild av hur det gick till då våra fjäll smälte fram ur ishöljet”.
Professor Tore Sund, UiB, se egen artikkel, skrev i en sakkyndiguttalelse: ”Personlig har jeg om og om igjen måttet si at her har nok Mannerfelt rett, og både i avhandlingen og i felten har det vært en fornøyelse å følge den elegante og logiske bevisføringen”.

Mannerfelt fikk sin dosentkompetanse og avhandlingen er i dag en klassiker innen glacialmorfologien. Mannerfelt kom ikke til å forfølge sitt forskningsfelt, men hans nyskapende metoder og analytiske evner har vært framhevet. Det nye i Mannerfelts avhandling lå ikke minst i metodikken. Ved siden av feltundersøkelser brukte han fly til å rekognisere og flyfotografering som grunnlag for å studere og tolke terrenget ut ifra bildene. Den pedagogiske innsatsen i form av skisser og diagrammer ble lagt merke til som en fornyelse av faglig presentasjon. Også fagtermionologien ble fornyet. Avhandlingen hadde stereobildepar i form av anaglyfbilder slik at leseren selv kunne se intressante deler av terrenget tredimmensjonalt.

Ved slutten av 1930-årat kom Mannerfelt i kontakt med Axel Lagrelius som hadde vært med og startet Sveriges Litografiska Tryckerier (senere kjent som konsernet Esselte). Lagreliun støttet geografisk forskning og forskningsreiser, og han ga Mannerfelt halv stilling som kartredaktør ved siden av avhandlingsarbeidet fra rondaneekspedisjonen. Han ble senere kartograf på heltid, og fra 1959 leder av hele konsernet.

WWFs Carl Mannerfelt Pris
Industrimannen og miljøvennen Carl Mannerfelt donerte 1993 en million kroner til et fond som forvaltes av Verdens naturfond WWF. Fondet skal dele ut en pris på 100 000 SEK hvert år.

Hensikten med prisen er å stimulere løsninger som gavner et bærekraftig bruk av naturresurser. Prisvinnerne velges av en jury med medlemmer fra Verden naturfond WWF, Svenskt Näringsliv og Ingenjörsvetenskaps-akademien IVA samt et fritt, personlig medlem.

Carl Mannerfelt var formann i Verdens naturfond WWFs styre 1980-87.