De kom som et friskt pust, de reisende, taterne, når sommervarmen kom og veien var tørket opp. Med hest forspent kjerra kom de, og de hadde med seg håndverksprodukter av mange slag – mange som krevde spesialkompetanse for å være av beste kvalitet.

En av de store og underholdende aktivitetene var når far sjøl dro et solid lommeur opp av lomma. Umiddelbart var tilbudet enten bytte klokke eller kjøpe klokke, det beste som fantes av urverk, nettopp nyoverhalt. Tateren tok gjerne et ur som trengte til reparasjon i bytte – de var kjent for sine ferdigheter med metaller og finmekanikk.

Dette var i lommeurets tid, det var det eneste som dugde for alle de som drev i tungt arbeid med manuell redskap, det være seg i skogen, på anlegg eller ved nydyrking – dette var alt vanlige arbeidsplasser for folk i Sollia

 

Så er spørsmålet hvor mange blant sollia.nets lesere som fortsatt har klokker som kan føres tilbake til et kjøp eller bytte fra de reisende tidlig på 1950-tallet eller før. Sollia.net er interessert i å vite om det – si gjerne ifra, fortell historien og la oss få ta et bilde av klenodiet.

BB