sollia.net har bedt om kommentarer på dommen som riktignok ikke er rettskraftig ennå. fra flere hold .
Bjørn Brænd er avdøde Inga Bergs hjemmelsmann mht hennes store testamentariske gave til Sollia Kirke.
Han er dessuten Sollias historiker og en velkjent bidragsyter her på sollia.net.
Her er Bjørn Brænds kommentar:
Skamme seg skulle han,
den tidligere kirkevergen Ove Andreassen

 Den tidligere kirkevergen i Stor-Elvdal ble i Nord-Østerdal tingrett dømt til fengsel i ett år og fire måneder for grovt økonomisk utroskap og underslag. Han skal også betale kr 930 000 i erstatning til menighetsrådene.  Dommen kan ankes, i så fall kan vel utfallet bli et annet. Aktoratet bør anke straffeutmålingen og erstatningsbeløpt til også å inkludere renter.
På rettens siste dag innrømmet Andreassen underslag på en million kroner og økonomisk utroskap for tilsvarende beløp. Siden 2012 har han benektet det han nå innrømmet – bevisene var åpenbart overveldende også for ham og hans rådgivere. Dermed er det kun 700 000 kroner av tiltalebeløpet han ikke har innrømmet skyld for.
Retten slår fast at mannen har begått omfattende økonomisk kriminalitet, og at handlingene ble utført på en utspekulert måte og at "tiltalte over tid har utvist en fast forbrytersk vilje til å skaffe seg selv og /eller andre, en uberettiget økonomisk vinning av betydelig omfang".
Det fremgår av fremlagt dokumentasjon med det regnskapet kirkevergen har ført at Sollia menighetsråd per 31.12 2012 skulle hatt 75 293,50 kr på brukskonto og 580 521,84 kr på høyrentekonto. Til sammen skulle alle menighetsrådene hatt 971 942,53 kr.
Et forhold som var oppe under forhandlingene var den ulovlige overflyttingen av gavemidler til en felleskonto som kirkevergen disponerte. Det gjaldt bl.a. 250 000 kroner som Inga Karoline Berg i anledning sin 100-årsdag gav Sollia menighet ved  gavebrev av 17. mai 2007. I egenskap av hennes nevø skulle jeg følge med på at bruken av midlene skjedde i tråd med gavebrevets formål for det tilfelle at hun selv falt fra før arbeidet ble utført. Gaveyter Inga Karoline Berg døde natten til 9. februar 2012, drøye tre måneder før hun ville fylt 105 år.

Hun var åndsfrisk og klar til det siste, og jevnlig opptatt av å høre nytt om det var igangsatt konservering og restaurering av den innvendige dekoren i Sollia kirke ved hjelp av hennes generøse gave i anledning sin 100-årsdag. Jeg siterer fra gavebrevet:

 ”Til ære for mine foreldres virke for kirken og som et bidrag fra min generasjon til kirkens fremtidige bevaring, vil jeg markere min 100-årsdag ved å overføre et beløp på 250 000 kroner til Sollia kirkes konto 1850.61.05168 i Sparebanken Hedmark. Jeg ønsker at beløpet skal brukes samlet til å bidra til å løse den store oppgaven med konservering og restaurering av innvendig maling og dekor.”

 Hun slapp heldigvis å få nyheten om underslag og anmeldelse senhøstes 2012.På det tidspunktet var intet disponert til formålet, derimot hadde beløpet vokst til ca. 320 000 kroner ved en plasseringsrente på 5 % p.a. – noe som for langsiktig plassering er realistisk selv med dagens lave rentenivå. Med renter og renters rente ville beløpet i dag vært ca. 388 000 kroner.

 Uroet av meldingen på www.sollia.net 14. november 2012 om at det var avdekket omfattende økonomiske misligheter innenfor Stor-Elvdal kirkelige fellesråd, ønsker jeg å følge opp hvordan forvaltningen av Inga Bergs gave på 250 000 kroner har vært. Ut fra gavebrevets intensjon og formulering har giver som en selvfølge gått ut fra at årlig renteavkastning tillegges kapitalen slik at gavens verdi ikke svekkes mer enn forskjellen mellom prisvekst og renteavkastning, det vil si at arbeidet som kan utføres i Sollia kirke ikke stadig reduseres ved at arbeidet ikke settes i gang.
Det må være tillatt å spørre hvordan regnskapsførselen i Stor-Elvdal kirkelige fellesråd har vært i perioden 2007-2012 (som er årene jeg har hjemmel for å stille spørsmål om) med hensyn til kontoplan for kapital og drift hva angår Sollia menighetsråd, og hvordan det kommunale tilsynet har vært utøvd og hvordan årsregnskapene har vært revidert. 

Skamme seg skulle han, også den tidligere ordføreren Sigmund Vestad

 I retten framstod tidligere ordfører i Stor-Elvdal gjennom flere perioder, Sigmund Vestad, som vitne i egenskap av kommunens politiske leder og medlem av Stor-Elvdal kirkelige fellesråd. Kommunene - her Stor-Elvdal kommune - oppnevner gjennom vedtak i kommunestyret sitt medlem av Kirkelig Fellesråd. I den aktuelle perioden fra 2001 - 2012 var det ordfører Sigmund Vestad som satt som kommunenes representant i Kirkelig Fellesråd. Han innrømmet i retten å ha kjent til den ulovlige praksisen med konto ”på si”. Desto merkeligere blir dermed hans bestrebelser på å skjerme kirkevergen for kontroll og innsyn.

”Behandling i Kommunestyret - 17.02.2010:
Ove Andreassen (BL) stilte spørsmål ved sin habilitet i saken. Andreassen ble enstemmig kjent inhabil av kommunestyret, og fratrådte under behandlingen av saken.
Ordføreren (Sigmund Vestad - red. anm.) fremmet følgende alternative innstilling til kommunestyret:
Da kommunen som følge av tjenesteytingsavtalen mellom kirken og kommunen har alle bilags- og regnskapshåndteringer, årsregnskap og årsavslutninger, mener en at kommunens innsynsmuligheter i kirkens forvaltning av kommunale bevilgninger allerede er ivaretatt.
Votering: Kontrollutvalgets innstilling ble satt opp mot ordførerens alternative innstilling.
Kontrollutvalgets innstilling ble vedtatt med 12 mot 6 stemmer.

 Vedtak i Kommunestyret - 17.02.2010:
- Kommunestyret gir kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan den kommunale bevilgning til kirkelig fellesråd forvaltes.
- Adgangen utformes som en betingelse for kommunestyrets vedtak om bevilgning til fellesrådet.”

 I følge avisreferater fra rettsforhandlingene på Tynset gikk vel den tidligere ordføreren så langt i sine innrømmelser at han nærmest følte seg berettiget til medtiltale. Det er greit å se saken i etterpåklokskapens klare lys. Men hvor var Sigmund når hans rolle var å føre kontroll og tilsyn? Og ytterligere spørsmål brenner på tunga: hvordan har han utøvd sin rolle i andre tilsvarende sammenhenger i samme tidsrom?

 Uforståelig strafferabatt

 Det er ikke lett å forstå at det skal gis strafferabatt på grunn av at det har tatt lang tid å etterforske en komplisert sak når straffedømte har trenert saken i årevis. Det burde vært skjerpende ettersom straffedømte har utvist manglende samarbeidsvilje gjennom 3,5 år og først innrømmer delvis straffeskyld, kynisk og beregnende, når bevisene på rettsforhandlingenes siste dag åpenbart er sterke nok til domsfellelse. Også det vitner om at konklusjonen om bevisst forbrytersk handling er riktig.

 Bjørn Brænd