Bu og nøster ved Atnsjøen

Publisert 11.12.2012 06:51
garnfiske har for Atneli-gardene i århundrer vært viktig Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, har Stor-Elvdal kommune gitt  Ole Anton Brænd dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av naust og fiskebu, mindre enn 50 meter fra Atnsjøens strandlinje, på gnr 54 bnr 1 og 9.
Behandling i Planutvalget - 30.08.2012:
Planutvalget fremmet følgende tilleggsforslag:
Utvalget mener tiltaket er viktig som næringsmessig utnyttelse av eiendommen gnr 54 bnr 1 og 9.

 
Ole Anton ønsker å utvikle eiendommens næringspotensiale foto Jo ØvergaardVotering: Ved alternativ votering ble rådmannens forslag til vedtak med Planutvalget sitt
tilleggsforslag enstemmig vedtatt.
Vedtak i Planutvalget - 30.08.2012:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2, gis Ole Anton Brænd dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel for oppføring av naust og fiskebu, mindre enn 50 meter fra Atnsjøens
strandlinje, på gnr 54 bnr 1 og 9.Dette er på Bredrøstteigen, ned for Sohlbergplassen.
Utvalget mener tiltaket er viktig som næringsmessig utnyttelse av eiendommen gnr 54 bnr 1 og 9.
Bakgrunn
I brev datert 04.05.12 søker Ole Anton Brænd om oppføring av naust og fiskebu ved Atnsjøen.
Begge bygningene er planlagt oppført mindre enn 50 meter fra strandlinjen, og saken må behandles
som en dispensasjon fra kommuneplanens arealdel i medhold av plan- og bygningsloven kap. 19.
Søker begrunner sin søknad med bl.a. følgende:
· ”Naustet, som vil tjene for lager for båt og fiskeutstyr, ønskes naturligvis anlagt så nærme
vannkanten som mulig, dette så nærme uten at det blir ødelagt av høyvannstand(flom) eller
isen. Tiltenkt tomt for dette ligger på en liten forhøyning ca 5-6 meter fra vannkanten ved
normal vannstand.
· Fiskebua vil trekkes lengre unna vannkanten. Siden det er bratt egg opp fra sjøen, gjør dette
at fiskebua uansett vil komme nærmere enn 50 meter fra vannkanten. Det ligger en rygg som
er tiltenkt tomt for fiskebua ca 30 meter fra vannkanten. Denne ryggen er optimal som tomt
da det er en bekk som kommer ned egga og som i noen tilfeller kan ha mye vann i stor
hastighet. Ved å anlegge fiskebua oppå denne ryggen vil tomta gå fri fra alt tenkelig
overflatevann fra terreng, samtidig som den ikke vil ligge dominerende til.”
Det finnes ingen berørte naboer eller gjenboere til tiltaket.
Saken har vært sendt til fylkeskommunen og fylkesmannen for uttalelse. Fylkesmannen har ikke
uttalt seg, men fylkeskommunen har kommet med følgende kommentar:
”Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen gjør en helhetlig vurdering av saken i forhold til
bakenforliggende hensyn i plan- og lovverk ved behandling av søknaden om oppføring av nye
bygninger. Samtidig må faren for presedens vurderes. I denne sammenheng blir det spesielt viktig å
se på byggenes reelle bruk, og da særlig hva gjelder fiskebua, i forhold til plassering, størrelse og
utforming. Dersom fiskebua ut fra dette i praksis er å oppfatte som fritidsbebyggelse, bør ikke
dispensasjon gis hva gjelder denne. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglige
merknader til saken.”
Vurdering
Jfr. plan- og bygningsloven kap. 19 kan det ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak
bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig
tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, etter en
samlet vurdering.
Ved spørsmål om bygging i strandsonen langs sjø og vassdrag, skal det tas særlig hensyn til naturog
kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Naust og fiskebuer er bygningstyper
som naturlig hører hjemme i strandsonen, og oppføring av naust og fiskebu som omsøkt vil ikke
påvirke natur- og kulturmiljøet i negativ retning. Tømmerkassene i naustet og fiskebua er gjenbruk
av gamle tømmerkasser, så estetisk sett og med hensyn på tradisjonell byggeskikk er disse godt
tilpasset landskapet.
Atnsjøen er et mye brukt rekreasjonsområde. Flere hytteeiere har båt, og fisker aktivt i sjøen.
Samtidig får alle innenbygdsboende (gamle Sollia kommune) lov til å fiske med garn. Et naust og
en fiskebu vil ikke være til hinder for denne eller andre aktiviteter, og en kan derfor ikke se at de
allmenne interessene blir tilsidesatt.
Et naust hører hjemme i vannkanten siden det skal romme båt, fiskeutstyr osv., men likevel må det
sikres mot flom. Søker har plassert naustet på en forhøyning ca 5-6 m fra vannkanten og faren for at
naustet skal blir skadet ved en evt. flom er minimert.
Fiskebua er plassert lenger fra vannkanten. I teorien kunne bua vært plassert 50 meter fra vannkant
da det er en bygningstype som ikke har like stor tilknytning til sjøen som et naust, men søkers
parsell mot Atnsjøen er sterk skrånende, og en plassering 50 meter fra vannkant ville krevd en
betydelig fylling. Administrasjonen, ved saksbehandler, har befart området og fiskebua er godt
planlagt i terrenget.
Naustet og fiskebua er landbruksfaglig vurdert til å være driftsbygninger i landbruket og dermed i
tråd med formålet i LNF-områder. Søker har betydelig andel av fiskerettene i Atnsjøen og behovet
for naust og fiskebu er vurdert til å være nødvendig, for å kunne utnytte fiskerettene som ligger til
landbrukseiendommen.
Fordelene ved å gi en dispensasjon, er i stor grad søkers, men andre brukere av Atnsjøen er også
tjent med at de rettighetshaverne tar ansvar for fiskeforvaltning. En ulempe kan være at noen vil
oppfatte bebyggelsen som en privatisering av strandsonen. Rådmannen vurderer denne ulempen til
å være minimal siden området hvor bygningene skal plasseres ikke ligger langs hovedadkomsten til
Atnsjøen. Atnsjøen er relativt stor og det er i dag lite bebyggelse langs sjøen. Sørvest for sjøen er
strandsonen nærmest uberørt. Helhetlig vurderinger tilsier at fordelene er større enn ulempene ved å
gi dispensasjon. Rådmannen kan ikke se at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres ifra blir
tilsidesatt, når saken gjelder driftsbygninger som har tilknytning til sjøen.
Naturmangfoldlovens §§ 8 - 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Dette omfatter alle beslutninger som berører naturmangfold etter plan- og
bygningsloven, sektorlover og naturmangfoldloven.
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)
Eiendommen er sjekket opp mot ulike registre; Naturbase, Villreinbase, Miljøstatus og Kilden.
Tiltaket ligger innenfor leveområdet for rådyr, og i tillegg er det observert en rekke fuglearter ved
Atnsjøen i år 2000. Det planlagte tiltaket anses ikke å forstyrre artene i vesentlig grad. Atnavassdraget er
varig vernet og de store verneinteressene er knyttet til geofagene, botanikk, ornitologi og vitenskapelige
og opplevelsesmessige verdier i det store mangfoldet av kulturminner. Tiltaket er vurdert til å ikke
komme i konflikt med verneinteressene da bygningene har en naturlig tilknytning til vassdraget.
§ 9. (føre-var-prinsippet)
Ikke relevant da kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å treffe en beslutning.
§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)
Tiltaket vil ikke medføre en økning i den samlede belastningen på økosystemet.
§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)
Anses ikke som relevant.
§ 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)
Anses ikke som relevant.
Konklusjon
Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det kan gis dispensasjon fra kommuneplanens
arealdel, for oppføring av naust og fiskebu mindre enn 50 meter fra strandlinje.