Bruk av dativ i dialektta vår
Publisert 21.02.2010 00:52
Dialekter er i endring og mange bruker den kanskje ikke.Dialektene i Midt-Østerdalen er relativt like med samme tonefall. Dette i motsetning til for eksempel Gudbransdalsdialektene Letteste har folk fra andre distrikt å legge merke til ulike ord.
Men det er sikkert at det blir stadig færre som prater ”solliværing”. Når en ser ungdommens sms -språk er det likevel grunn til optimisme.
Et sikkert målmerke var bruken av dativ. Men dativ er det i dag få som bruker. Det tyske språket feks har fremdeles flere kasus. Hadde tysklæreren min for 40-45 år siden fortalt meg hadde kanskje kasusbruken vært enkelt å forstå for flere. Vedkommende var kanskje ikke klar over) at vi hadde kasusbruk i vårt lokale talemål..?
Røsten og Røstum er et eksempel. som ofte ikke blir forstått ettersom dette også blir brukt som gardsnavn og familienavn.her i Sollia. Likedan er det med Volla og Wollum(Vollum).
Reglene for dativ er kompliserte, og praktiseres ikke konsekvent. Derfor er det vanskelig å gi regler for bruken av dativ i Solliadialekta. Men her er et forsøk: Det er substantiv og pronomen som kan ha dativform. Noen preposisjoner etterfølges som regel av dativ, for eksempel 'åt'. Andre preposisjoner etterfølges som regel av dativ når det dreier seg om opphold på et sted, for eksempel 'på' og 'oppi'.
Du bruker dativ når du er et sted, akkusativformen når du skal til et sted. . "Bevegelse" styrer akkusativ, mens "stillstand" (å være i ro) styrer dativ. I tillegg har du enkelte verb/preposisjoner som gir dativ. Du er "på fjeille", og skal også "åt fjeille". Mens du skal "oppå fjeillet".
Du er i fjøse’, men skal gå åt fjøsa.
Dativ ved substantiver i bestemt form entall og flertall et karakteristisk trekk bla i dialekten som har vært/blir brukt i Sollia. Dette har vi felles med flere bygder her nord på Østlandet.
Dativ av stedsnavn. Bygdesnavnet Sollia har dativformen Sollien. 'Sollia' har hunkjønnsform, men i dativ brukes hankjønnsending '-en'. Vol er vanlig i Sollia. I Vol Uttales med tjull 'l), flere Vol’er. I bestemt form flertall Vol’en. Du skal en tur på Vola, men du ”strøk åt Vol’n og er ved ”’øle' oppi Vol’n ”. Ganske lik uttale som flertallsformen Vol’en. Uten lydskrift eller en gammel solliværing som uttaler forskjellen for deg er det kanskje vanskelig å skjønne/høre forskjellen. Vol med tjukk 'l skal iflg ny,normert stavemåte med rd,altså Vord for nettopp å markere uttalemåten med tjukk 'l.
Samme bøyning/dativform er det med fjellnavnet Hø’a.
Samme bøyning/dativform er det med fjellnavnet Hø’a.
Jinta hofte oppi senga. Jinta hofte oppi sengen. | Disse to setningene har ulik betydning, og dativ brukes til å skille betydningen. I den første setningen er jenta på vei opp i senga, og der har 'senga' vanlig hunkjønnsform. I den andre setningen står jenta i senga og hopper, og der er 'sengen' dativ. |
Sjå tdl artikkel av Lars Otto Wollum og stedsnavnet Wollum (flertall dativ) og Vollgrenda. Dessuten om Lars Modahls ordsamling.
