Brødkurv av bjørketeger – et kvinnearbeid
Publisert 05.08.2013 23:28
Tegerarbeider var en serie av produkter som både fastboende og reisende folk kunne lage av lokalt råstoff. I dag er tegerarbeid blant de aktivitetene husflidslag og bygdekvinnelag viderefører gjennom kurs og lagsvirksomhet.
Bjørketeger er blant de tradisjonellematerialene som de reisende enkelt kunne skaffe seg med bare arbeidet som kostnad. Tegene hentes lettest fra de lange rotutløperne av bjørk fra skogkanten og utover åpne myrer og ellers fra sandjord der torva er svak og røttene lett å rekkje opp som lange, ubrutte røtter. Materialet er dermed gratis i forhold til penger og lett å frakte med seg på en hesteskyss. Det ble tatt vare på teger fra forholdsvis tykke og solide som var bærende i en flettekonstruksjon til tynne og fine beregnet for dekor, pryd eller smykker.
Røttene renses og skrapes rene for bark før de kveiles i bunter og henges til tørk noen dager. De skal helst tørkes for vær og vind, gjerne i tørt vår- og forsommervær med sol. De reisende hadde gjerne en egen stang under vogna der tågkveilene kunne henge.
Rotbarken inneholder en kraftig brun farge. Barken ble tørket, og pulveret brukt til å farge dekor i horn- og benarbeider og til teger der det skulle flettes mønster i tegerarbeidet, for eksempel smykker og armbånd.
Tegerarbeid kunne utføres mens man var under reise, og innsamlede teger var godt holdbare og kunne tas fram under veis eller ved vinterens produksjon – ofte bestillinger av større, forseggjorte og dekorprydete tegerkurver. Tegene trengte bare til bløtlegging før de igjen kunne brukes. Avfall ble brent og skapte ingen forurensning.
De vanligste tegerarbeidene er som kurver for ulike formål, brødkurv som på bilder, garnkurver, kjeleunderlag, tågsøljer og armbånd. Mange arbeider er en blanding av grovtåg og fine teger.
BB
