Syver P. Moen er født og oppvokst på Søre-Moen ved Atnbrua. Bestefar hans som  han vart oppattkalt etter, hette bare ”Stor-Syver” i dagligtale. Så guttungen vart sjølsagt Vesl-Syver. Nå kalles han gjerne SP blant naboer.

 

Syver var 10 år i 1940. Krigen kunne oppleves spennende for en guttonge .

Feltoget i Østerdalen (og  Gudbransdølen) førte mange soldater opp til denne fredelige fjellbygda.

 

Bilde: Syver P. jf og far hass; Per S. Moen

Tatt sommeren 1945 av R.Ø.

 

 

 

 

 

Trenavdelingen ble trukket tilbake

over Sollia og stoppet opp her. Tyske fly bombet og skjøt mot soldatene 23. og 24.april. Sivilbefolkningen hadde da flyktet fra gardene nede i bygda og gjerne inn til setrene i fjelldalene omring.

 

Slik også med folket på søre Moen. Inne på setra i Vesl-Grytdalen var det folksamt. Syver og hans jevnaldrende kamerat Anton Brænd brukte tida med å ”kute på skæran” med salongrifle. Både en hare og ei ugle fikk merke at 10-åringene ikke var å spøke med. Da tyske Henkel-111 bombefly sskjøt og lapp bomber over Atnbrua og svingte seg over tretoppene, ble disse siktet på. Men de skjønte at .22 kaliber ikke bet på  slike fugler…

Da meldingen kom at det var trygt å reise fram i bygda att var det med stor spenning for gutta. Heldigvis var ingen av gardshusa  truffet av bombetr eller brent. Men overalt var det spor av bomber og etterlatt militært  ustyr fra den norske hæravdelingen.

Hester fra trenet ble satt inn  og tatt vare på bortover gardene og oppryddingsarbeidet begynte. Alle våpen fra soldatene ble samlet inn og kastet opp på en lastebil.

Syver hadde funnet en signalpistol og hadde stor lyst på denne. En norsk offiser sa at den kunne han bare beholde. Men faren Per S. mente noe annet og hev pistolen opp i lastebilen.

-Som guttonger flest for vi over alt forteller Syver. En dag fant han og Erik (Brænd)  en Krag-karabin, patrontasker og skarpe skudd innpakket i en soldatjakke under en sten oppe i Knapplia.

Denne tenkte Syver en del på og en dag var han over elva og sikret seg  børsa. Ikke et ord til noen. -Kragern gjømte jeg på mange steller forteller han. Både oppi Åsen men mest under noen stener nedpå jordet.

Gjennom 5 år holdt han denne hemmeligheten for seg sjøl.  Men  han såg jevnlig om børsa si.

--Somme gonger måtte je fram me’n. Je låg ofte å sikte på Sør-Brænd hesten på are sia tå elva.

Da freden kom var det dags for at den da nesten 15 år gamle Syver kom fram med børsa si. Far hans som var en sentral person i Milorg i Sollia ble svært forundret da han fekk sjå Kragern og hørte at sønnen hadde ”tatt vare på” den i 1940- - Min je trur nok han vart litt kry å seier Syver.

 

På en kvist inne i denne innhøle kraggen neafor setertrøa på Systu-setra i Vesl-Grytdalen, var det hagla hang under hele krigen.

 

Far hass hadde nok kalkulert med at sønnen og hans interesse for det meste var viktig å stagge. Derfor hadde han delt en hemmelighet med sønnen. De gjømte unna ei hagle.Alle våpen måtte nemlig leveres inn. Å ha ulovlig våpen kunne medføre den strengeste straff.

-Den hadde vi heng’en inni  inn stor krægg i Grytdalen. Den va’ inn’høle og med inn tørrkvist inni de vi hang ho opp.  Far hass brukte nok hagla i blant uten at Syver ble involvert i ulovlig jakt.

A t far hass som hjemmefrontmann hadde fått utdelt pistol fant han også ut .Uten at røpet noe om dette heller.

I 1944 kom norske medhjelpere  for  Gestapo . Nok etter tips. Han ble otspurt om han hadde hørt skudd eller sett fremmedfolk. Men dette  svarte ikke  Syver noe på. Da far hass kom,  fikk han  beskjed a fra faren om å varsle Helge Nesset om at ”det er kømmen fræmen”. Helge skjønte tegninga og holdt seg unna i lang tid etter. Tilbake på Søre Moen krøp Syver innunder vinduet i Østerstua for å høre hva som foregikk. Der var far hass tatt i ”skjerpet forhør” hvor han ble tildelt en rekke slag og spark. De fikk ikke vite noe og ingen ble aresstert som følge at Gestapo sitt besøk. – Å’n Helge var borte da je måtte føl døm ne på Nygård etterpå.

I maidagene i 1945 ble Milorg i Sollia sendt til nabobygdene for å aresstere frontkjempere.

-Me’ re såmmå hain far gikk, smatt jeg inn på kammerset for å undersøke pistolen hass nærmere. SP hadde lagt merke til at den ikke ble tatt med. Han  tok seg en tur opp i Åsen, sikte på en hare og drev rundt omkring som selvbestaltet hjemmefrontssoldat. Far hass hadde imdiertid vært hjemom att for å låne ut pistolen til en annen HS-kar. Han skjønte straks hva som hadde passert da pistolen ikke var der den skulle. En lang tur til Imsdalen hjalp nok noe men ”gubben var itte nådig da ’n kom hematt” kommenterer SP.

Men ikke verre enn at han  senere på sommeren måtte ”sjå etter pistolen in’ tur tel”.

Pistolen var imidlertid ladd og under sikteøvelsene small det plutselig. Skuddet gikk gjennom vinduskarmen. Skremt hengte han pistolen tilbake og med kitt blehullet i trette. -Da gubben kom att sa je ingen ting. Etter å ha spist gikk han for å kvile.-  Je hørde han spente atti tomhylsa men han undersøkte ikke hva det var.

Den hemmeligheten turde ikke Syver røpe før han var godt voksen…