- Fløting av tømmer var en forutsetning for å kunne utnytte de store skogressursene inne i landet. Fløtingens historie er derfor en viktig del av vår skogbrukshistorie og var industrihistorie. Atnbrufossen vannbruksmuseum og Fossedagene i Sollia 2016 vil gi sitt bidrag til at denne historien ikke blir glemt, sier  Bjørn Brænd som utgir egen bok om Atnavassdraget - fra tømmerfløtingens historie på Sollia Forlag.

Boka ble lansert under åpningen av Fossedagene onsdag og selges bl.a. under Fossedagene, både i Fossehuset og på Jomsborg.

Fra bokas omslagsside forklarer forfatteren bakgrunnen:
Tømmerfløtingen er over i våre vassdrag. På hele eller deler av Atnavassdraget ble det fløtt i over 350 år. Det var et årlig sesongarbeid som avsluttet vinteres langvarige slit med hugst og kjøring av tømmer. Fløtinga var et farefullt arbeid der sju fløtere omkom under arbeidet.

Det sagnomsuste livet med overnatting ved nyingen, slik eldre gubber kunne berette om, er historie. Overnatting i bu var for luksus å regne. I stedenfor å ta klærne inn i bua hvor det ville bli utrivelig med rå damp av vann og gammel svette, ble de våte klærne hengt på utsida av veggen til om morgenen. Det var den gang atnafløterne var borte hjemmefra fra start til slutt, og hadde en utnistingsdag ved starten og en når de passerte Mogrenda.

Senere kom det bruer, skogsbilveger og biler. Det ble vanlig at fløterne reiste hjem til kvelds eller bodde i varme og tørre hus underveis. Da kunne ryggsekken bare inneholde dagsniste med kaffekont og kjele.

Forutsetningen for fløting i Atna var fløting i Glomma. I en periode ble det fløtt tømmer regelmessig i omkring 150 tverrelver i Glommavassdraget. Til sammen ble tømmeret transportert på en strekning på hele 3700 kilometer, noe som er over seks ganger så lang strekning som hovedelvas lengde.

HS