Blåbær

Publisert 23.05.2011 16:15
Bilde av blåbærris med blomster foto Bjørn Brænd

Blåbær (Vaccinium myrtillus), tilhører lyngfamilien og er en av våre vanligste planter. Den trives best på sur, næringsfattig jord. I Sollia vokser blåbærplanten i furu- og blandingsskog i hele bygda og opp til snaue fjellet – likevel ikke over tregrensa over alt.

 

Blåbærplanten kan bli opptil 35 år gammel. Lynget danner store, sammenhengende tepper der den trives, eller det vokser tilsynelatende som enkeltplanter opp igjennom kvitmosedekket i høyereliggende områder. Størrelsen og høyden på lynget varierer etter hvor det vokser, på snaufjellet blir det bare ca. 10 cm høyt, mens det nedover i liene her i Sollia kan bli 30 – 50 cm høyt. Blåbærlynget er en treaktig plante som feller bladene om høsten, mens grenene er vintergrønne. Lynget er lett kantete i formen. Bladene er tynne og litt spisse og fint oppdelt ytterst i kantene. De får fine farger om høsten. Disse fargene kan du bevare utover høsten ved å plukke lyng og sette den i en blanding av en del glyserol og to deler vann.

 

Planten blomstrer i mai – juni. Blomstene ser ut som små, runde klokker. De henger som regel enkeltvis fra bladhjørnene. De må insektbestøves for at det skal bli bær om høsten. Dårlige forhold for insekter om våren gir derfor en dårlig bærhøst.

 

Blåbær er beiteplante for en rekke av naturens pattedyr, fugler og insekter, og ikke minst for sauen. Det er særlig tidlig om våren at beiteverdien hos blåbærplanten er på topp, og med sen slipping på utmarksbeite, går dyra glipp av verdifulle stoffer som særlig er til stede tidlig i vekstsesongen før årsskuddet blir forvedet (treent). Store elgbestander kan enkelte steder beite bort mye av blåbærlyngen når snøen tiner tidlig om våren. For andre arter knyttet til blåbær har dette negative konsekvenser. For eksempel er blåbær en hovedføde for mange gnagere, f.eks. haren.

 

Bærene er mørkeblå, søte og saftige med et tynt vokslag ytterst. Vi finner også planter med blanksvarte bær.

 

Når vi er på tur i skogen om høsten finner vi ofte spor etter de som spiser blåbær. Bjørn, rev, rådyr og grevling liker bæra. Tiur, orrfugl og rype er blåbærspisere, det samme er trost og andre mindre fugler. Blåfarget møkk kan vi se overalt i blåbærtida. For rypejegere er blåbærrype karakteristisk med hensyn til lukt og smak. Mange husdyr som beiter i utmarka setter stor pris på blåbær som en avveksling fra gras som utover sesongen blir tørt og hardt å spise. Blåbærmåleren er et insekt oppkalt etter blåbærplanten. de små larvene lever av bæra.

 

Før i tida ble blåbærblad raspet om våren, og brukt som te. Tørkede blad kunne oppbevares og brukes utover høsten og vinteren. Også tørkede bær ble brukt som te – nå har teknologien hjulpet oss til å kunne bruke friske bær som grunnlag for blåbærte året igjennom.

 

 

Så godt som hele blåbærplanten har vært brukt i folkemedisinen. Ny forskning har vist at blåbær er sunt for både mennesker og dyr. Friske/rå blåbær er bra for å motvirke treg mage/ forstoppelse. Bærene har fiber og fruktsyre og en løsende effekt på mave-/tarmfunksjonen. Når blåbær er tørket og brukes som te virker den lett stoppende på løs mage. Det er garvestoffene i blåbær som har denne virkningen. Fargestoffene virker hemmende på både bakterier og virus. Blåbærsaft skal også være bra mot halsbetennelse (ved gurgling av halsen). Blåbærbladene kan brukes til å lage te som skal være bra mot diabetes type 2, og mot urinveisinfeksjoner. Blåbær er bra for synet, og da spesielt nattsynet. Det er fargestoffet i blåbæret som gjør at oppbyggingen av synspurpur går raskere. Friske blåbær hjelper mot trøtte og rennende øyne. For å bedre synet må man ta blåbær regelmessig enten som konsentrat eller friske bær. 

Nyere forskning viser at blåbær er en kraftig antioksidant. Det er stoffer som hemmer oksidasjoner og finnes naturlig i visse enzymsystemer i kroppen i tillegg til at vi kan få det i oss gjennom mat, og da særlig grønne, gule, og røde bær, frukter og grønnsaker. Antioksidantene er med på å forsvare kroppen mot uheldige biprodukter som danner seg i kroppen når vi forbrenner maten med oksygen. Årsaker tid at det skjer ugunstig oksidasjon kan være røyking, stress og forurensing, noe som også kan resultere i kreft og hjerte-/karsykdommer. Antioksidanter er dessuten med på å hemme utviklingen av alzheimerliknende sykdommer i hjernen. Forskere hevder også at bruk av blåbær har en spesielt god innvirkning på balanse og koordinasjonssystemene.

BB