Hvem som oppfant bærplukkerne skal være usagt, men det er hevet over tvil at det var et populært produkt som lett fant kjøpere der de reisende hadde slike varer å tilby. Bærplukkeren fins i mange varianter fra rene blikk- og trådprodukter til en kombinasjon av tre, blikk og tråd. Når tre ble brukt var det til selve bærkassa og håndtaket når plukkerne hadde det. Det finnes også plukkere som har selve bærkassa av en brukt hermetikkboks, men med tråd til å rispe bærene av lyngen og et solid håndtak av enten et rør eller tre. Ikke alle er laget av tatere og solgt. Nevenyttige sparte gjerne den lille skillingen en bærplukker kostet og lagde den sjøl.

 

På noen bærplukkere var bunnen av tråd slik at bærene ble grovrenset allerede før de kom i bøtta ettersom blad og smårusk falt ut mellom trådene. På mer avanserte plukkere enn de to på bildet, ble selve rispedelen gjort mindre sårbar ved at rispetrådene var utformet av en bøyd og forsterket tråd.  I tillegg til at selve bærplukkeren ble minsdre sårbar, var den mer skånsom mot bærene også. Det er en viktig forbedring.

 

Bærplukkeren var og er et populært produkt. Taterne fikk raskt konkurrenter som omsatte bærplukkerne gjennom vanlige handelskanaler. Når vi kjøper bærplukkere i dag er selve bærkassa av plast og rispedelen en tro kopi av de tidlige, mer avanserte rispedelene.

 

Bærplukking var før viktig  for å sikre vinterforsyning av mat. I tillegg har det lenge vært et stort marked for salg og kjøp av skogsbær. En lang periode ble særlig blåbær eksportert til England der bærene ble brukt i arbeidet med å gi gruvearvbeiderne bedre nernæring og dermed helse. Her i landet ble et organisert bærlag for komersiell plukking og omsetning. Med bærplukker økte dagsytelsen svært mye for bærplukkerne, unge som gamle. 

BB