Av måneskinn gror det mye
Avisa Østerdølen utkommer på Koppang og er i løssalg feks på Jokaer Atnbrua eller som abonnemenrtsavis. Journalist Mari Kværnes laget denne reposrtasjken på måneskinnsturen forleden . Med avisens tillatelse publiserer vi den her:
På vinterens tredje forsøk lyktes det turkameratene å samle folket under fullmånen. - Helt fabelaktig, mente Trond Wiehe, hytteeier i Sollia.
Sammen med kona Annette Ness var han sammen med 15-16 andre med på måneskinnsturen i Sollia lørdag 15. mars. Turen startet og endte ved Atnasjø Kafe, der innehaverne sørget for varme supper, rundstykker og kaffe etter turen.
Noen gikk på ski til Sjølisetra med Håkon Edvard Nesset som turleder, andre gikk fylkesveien til Sohlbergplass med Jo Øvergaard som følgesvenn. Jo Øvergaard er rammet av en øyesykdom som gjør at synet forsvinner, så selv så han lite av den flotte fullmånen. Men kommentarene fra de andre i følget gjorde han rørt.
- Fantastisk. Flott initiativ. Nydelig natur. Helt eventyrlig, var ordene som ble brukt om turen.
Noe disig skydekke, men månen var helt klart med på turen. Omgivelsene turen gikk i er de samme omgivelsene som inspirerte maleren Harald Sohlberg til å jobbe med maleriet "Vinternatt i fjeldene" i 15 år før det var ferdig i 1914. Det 100-årsjubileet markeres med måneskinnstur og feiring under årets Fossedager den første helgen i september.
- Vi tror det er riktig å ta turen ut for å føle på elementene i naturen. I dag sender folk snapchat hit og dit, men de snapcahtene vi selv opplever, er av større varighet - og preger i hvert fall meg mye mer, sier Jo Øvergaard.
Sammen med Håkon Edvard Nesset holdt han "stuttkåseri" om Harald Sohlberg, hans vandringer, liv og historier, under tittelen "Senkveld med Nesset og Jo". Håkon Edvard Nesset konsentrerte seg om Harald Sohlbergs biografi, mens Jo Øvergaard krydret det hele med historier basert på muntlige kilder i Sollia.
Harald Sohlberg ble født i hovedstaden i 1869, og vokste opp i en søskenflokk på syv. Slekta var bønder og håndverkere, og da han fortalte sin far at han ville bli kunstmaler bare fnøs han av ham. Men Sohlberg kom seg på kunstskole i København, og i 1899 var han forlovet og ble invitert på påsketur til fjellene av sin venn - slottsforvalter Welhaven. Welhaven kjente godt til Svend Øvergård på Koppang, og med Nansens ekspedisjoner som forbilde la de ut på sin første påsketur i retning Sollia.
- Vi vet noe om den turen. De gikk opp Trylia og nordover langs fjellene. De kom til Mokjølen, der tok de hestveien, og kom til Setningsjøen, før de tok innn på Utti den 31. mars. På Straumbu skal Sohlberg og flere ha gått ut for å slå lens, og når du står og slår lens og Rondane står som en tanngard i mot deg - det er klart det søkk inn i et kunstnersinn, sa Jo Øvergaard.
Harald Sohlberg glemte ikke synet, og kom tilbake til Sollia jula 1899/1900. Nyttårsaften dette året besteg han Høgronden, og proklamerte at han hadde funnet sin livsoppgave. Han bosatte seg på Straumbu, og målet var å bli ferdig med maleriet til Høstutstillingen samme år.
- Han flyttet etterhvert fra Straumbu til Amperhaugen for å bo mer sentralt. Der var det både post og telegraf, noe som gjorde det lettere å få tilsendt varer. Han giftet seg med forloveden, Lilli Henni, og hun ble med til Sollia. Så ble hun gravid, og våren 1902 flyttet de til Røros fordi det var mer praktisk i forhold til et liv med småbarn. Men Sohlberg glemte aldri fjellene og Sollia, fortalte Håkon Edvard Nesset.
Han lagde 12 studier og tre ulike versjoner av "Vinternatt i fjeldene". I 1911 kom han tilbake til Sollia, og bodde på Nord-Nesset. Han kom også tilbake igjen i 1913, og nå ble maleriet ferdigstilt. Det store maleriet målte 160x180 centimeter, og skulle fraktes med hest til Atna, og med toget videre til hovedstaden.
- Det ble pakket godt inn. Så godt inn, at dørene måtte løftes av hengslene på gården for å få maleriet ut av huset, sa Håkon Edvard Nesset.
Maleriet ble kjøpt opp av skipsreder Stang. Han solgte det til Nasjonalgalleriet fire år senere, i 1918. For noen år siden ble maleriet kåret til Norges nasjonalmaleri i en uhøytidelig kåring i regi av NRK Nitimen.
- Vi kan lære noe av dette. Vi må være i stand til å tenke slik for å bygge stolthet. Det kan være kunstnere i dag som skaper noe vi vil være stolte av i fremtiden. Få skjønte hvilken stolthet dette maleriet ville bringe oss da Harald Sohlberg gikk rundt i Sollia for over hundre år siden. Men vi må klare å tenke stort, sier Jo Øvergaard.
Under årets Fossedager vil maleriet være i sentrum. Kunstprofessor Storm P. Bjerke vil komme til Sollia for å snakke om maleriet, og kanskje, kanskje vil originalmaleriet lånes ut til Fossedagene denne helgen.
- Det er mye som er usikkert, men jeg har allerede kontaktet HV05 for å høre om de kan komme hit og eventuelt verne nasjonale interesser - som jo er et av deres hovedoppgaver. Jeg kan i hvert fall dele drømmen med dere, sier Jo Øvergaard.
Professor i kvartærgeologi, Atle Nesje, er også invitert til Sollia denne helgen. Han vil holde foredrag om hvordan Rondane ble til, og være med på vandringen fredag.
- Dette tror vi også blir særdeles interessant. Vi har mye å feire i 2014, men "Vinternatt i Rondane" vil være hovedfeiringen vår. Men det er også 100 år siden Jomsborg stod ferdig, 30 år siden Dalakopa debuterte der, og 50 år siden Stor-Elvdal ble en del av Sollia - for å si det slik, sier Jo Øvergaard og smiler.
På Atnasjø Kafe er jubileumsfeiringen allerede i gang. Harald Sohlbergs første utkast til det berømte maleriet henger utstilt i kafeen, og t-skjorter med "Vinternatt i Rondane" i ulike størrelser er klare for salg.
- Dette er en av grunnene til at vi kan være stolte over Sollia. Harald Sohlberg malte det han så, han grep øyeblikket slik han opplevde det, og omskapte det i et fantastisk maleri, sier Håkon Edvard Nesset.