Norge har fått 14 nye områder på Ramsar-konvensjonens liste over viktige våtmarker. Områdene har internasjonal betydning for bevaring av arter og naturtyper. Svalbard alene får fire av de nye ramsarområdene. I tillegg er naturtypene elvedelta og fuglefjell sterkt representert.

– Det er gledelig at Ramsarsekretariatet har funnet at dette er internasjonalt viktige våtmarksområder. Dette gir oss en ny forpliktelse til å fortsatt ta vare på disse vernede områdene, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Våtmarksområdene berører i alt 16 kommuner i tillegg til Svalbard: Reisautløpet i Nordreisa, Målselvutløpet i Målselv og Lenvik, Evenes våtmarkssystem i Skånland og Evenes, Glomådeltaet i Rana, Røstøyan i Røst, Sklinna i Leka, Ulendeltaet i Lierne, Rott-Håstein-Kjør i Sola, Atnsjømyrene i Folldal, Stor-Elvdal og Sør-Fron og Hedmarksvidda våtmarkssystem i Løten, Hamar og Ringsaker. På Svalbard er det Sørkapp, Nordenskiöldkysten, Hopen og Bjørnøya som nå blir Ramsarområder. Totalt har Norge nå 51 områder på listen over verdens viktigste våtmarker.

Ramsar

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale mellom 160 av verdens land. Avtalen forplikter partene til å ta vare på den økologiske tilstanden i Ramsarområdene. Partene forplikter seg videre til en bærekraftig bruk av alle landets våtmarker.  De 14 nye områdene er allerede vernet etter naturvernloven, naturmangfoldloven og Svalbardmiljøloven. Statusen som Ramsarområde innebærer ingen endring av vernebestemmelsene.

Hopen og Bjørnøya er vernet som naturreservater mens Sørkapp omfatter Sørkapp fuglereservat og deler av Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Nordenskiöldkysten er en del av Nordenskiöld land nasjonalpark.

Elvedelta

Der større elver renner ut i havet finner vi ofte verdifulle elvedelta med rikt fugleliv og spesielle plantearter.

– Elvedelta er en naturtype som i Norge har vært svært utsatt for utbygging i flere hundre år. Det er derfor viktig å ivareta denne naturtypen for fremtiden, sier Sollie.

I ny norsk rødliste for naturtyper er marine elvedelta vurdert som sårbar (VU). Blant de nye Ramsarområdene finner vi to slike delta – Målselvutløpet og Reisautløpet. I tillegg finner vi to innlandsdelta som er Ulendeltaet og Glomådeltaet.

Fuglefjell

Blant de nye Ramsarområdene finner vi fem områder med fuglefjell. Disse områdene er Røstøyan, Hopen, Bjørnøya og Nordenskiöldkysten. I flere av disse områdene finner vi typiske våtmarksområder som myr, vann og mindre tjern. Det er imidlertid som hekkeområder for sjøfugl og den spesielle økologiske sammenhengen med marine miljøer og landarealer de har størst betydning. Fuglefjellene vurderes som sentrale for å bevare det biologiske mangfoldet av sjøfugl i Nord-Atlanteren. Det største fuglefjellet er Bjørnøya hvor over en million fugl benytter området årlig. Blant de viktigste fugleartene er krykkje med ca 125.000 hekkende par og polarlomvi med ca 110.000 hekkende par. Røstøyan er også svært viktig, og i 2005 ble hekkebestanden for lunde vurdert til ca 430.000 par. I hekkeområdene finner vi en særegen naturtype som kalles fuglefjell. Fugler som hekker her bringer med seg store mengder næring fra havet, disse næringsstoffene drar planter nytte av og vi finner derfor særegne plantesamfunn her. På Svalbard er denne naturtypen vurdert som nær truet (NT) og på fastlandet som sårbar (VU) i norsk rødliste for naturtyper. I tillegg til fuglefjellene er øygruppene Sklinna og Rott-Håstein-Kjør viktige hekkeområder for sjøfugl.

Store myrområder

Hedmarksvidda og Atnsjømyrene er myrsystemer av stor betydning for bevaring av arter og naturtyper. I tillegg lagrer slike myrområder store mengder karbon.

DN har valgt ut områdene i samarbeid med fylkesmennene/sysselmannen. Deretter har forslaget blitt sendt over til Miljøverndepartementet som har nominert områdene. Etter dette har Ramsar-sekretariatet gjennomgått områdene og godkjent dem. Begrunnelse for innlemmelsen av områder følger i RIS (Ramsar information sheet).