Arne Krafft - viltforsker med ekskursjonsstudier fra Sørnesset

Publisert 26.08.2012 11:33

Bukk Rundhaugan 24 09 11 Foto Erik Hagen

 
”Har du vært på Sørnesset, fjellgården som ligger ved Atnasjøens steile bredd? – Det er et herlig sted! En stille, fredgfull verden hvor friheten og ensomheten kannytes i fulle drag.
Hit opp kom vi sommeren 1944 midt i juli måned. Vi hadde vandret over fjellet fra Otta, først gjennom den trange Uladalen, så over Flatfjellene gjennom en gråhvit verden av skodde og styrtende silregn til Rondvassbu og herfra gjennom Illmannsdalens steinørken, tvers gjennom Rondanes mektige fjellmassiver fram til Atnasjøen hvor Videnskapsselskapsakademiets eiendom Sørnesset ligger på nordøstbredden omgitt av mørk, glinsende furuskog.
 
Her oppe har zoologer, botanikere og geologer rik anledning til å gjøre studier i terrenget. Rett nedenfor gården ligger den avlange Atnasjø og venter på den ivrige fisker. Ved Sørnesset er det også anlagt et klekkeri og damanlegg for ørretyngel. Rundt om står fjellene, et veldig forskningsfelt hvor geologene klyver rundt med sin hammer og skissblokk. Botanikeren kan fryde seg over de fargerike fjellblomster eller det prektige lav- og lyngteppe som dekker fjellvidda, mens zoologen har rikt høve til å stifte et hyggelig bekjentskap med alle de vakre fuglearter som gir fjellet liv og fyller luften med velklingende strofer.”

Dette skrev realfagstudenten Arne Krafft i 1945. Han var på Sørnesset sommeren 1944 og gjorde studier i marken under veiledning og ledelse av Edvard Holt.
Arne Krafft var forsøksleder ved Statens viltundersøkelser fra 1967/68 som senere etter flere omorganiseringer ble forskningsstiftelsen Norsk institutt for naturforvaltning (NINA). Han ble en av våre forskere på hjortedyrene, og publiserte i 1981 rapporten Utbredelse og bestandsstørrelse av villrein i Norge (Direktoratet for Vilt og Ferskvannsfisk, 92 sider). Dette er en sammenstilling av bestandsstørrelsene av villreinstammene omkring 1980 sammenliknet med situasjonen omkring 1940.
 
Illustrasjon: Villreinen inspirerte Arne Krafft til grundige studier av bestandsstørrelsene
BB