Å tekke med never..
Publisert 18.08.2010 14:32
Vellykket nevertekkingskurs i Sollia!
I juli ble det holdt kurs i tekking med never på Solligården i regi av Hedmark fylkeskommune. Det var den fredete østerdalsstua som fikk nytt tak, og kursgjengen la hele taket ferdig på ei uke.
Ingela og Arne fra Sømådalen tradisjonshåndverk, Gunnar Blomhaug fra Telemark, Thom Stensrud fra Imsroa, og Tor Einar Skogesal fra Solliabygg legger jord på taket under veiledning av Henning Olstad fra Norsk Håndverk og Steinar Moldal fra Dovre Håndverkssenter. Per Øystein Østensen fra Koppang kjører jord med traktoren.
Kursuka startet med en teoretisk gjennomgang om valg av materialer. Jon Bojer Godal har drevet i mange år med bl.a. tekking med tre, og har opparbeidet seg en erfaring og et dokumentasjonsmateriale som det neppe finnes sidestykke til. Hovedbudskapet var at det er huset som må være utgangspunktet for de valg vi tar ved restaurering. Det er huset som er fasiten. Derfor foregikk forberedelsene til kurset ved at tak på andre hus på Solligården og nærområdet ble undersøkt for å finne ut hvilke materialer som faktisk ble brukt. Det ble da påpekt at det var vel så vanlig i dette distriktet å bruke jord som isolasjon og med annen tekking oppå, som torv. Et annet viktig budskap var valg av lokale materialer pga klimatilpasning. Materialet man bruker bør takle det lokale klimaet, og hva er vel bedre da enn å bruke lokale materialer? Derfor ble det spadd jord på stedet til å legge på neveren.
Kurset gikk så ut på å lære å flekke never. Det var på forhånd plukket ut neverskog ved Atna. Her ble det flekket mye god never. For sikkerhets skyld var det også bestilt en del never, men det viste seg at den lokale var absolutt best. Det ble påpekt at bjørkeskog kan være en god ressurs for skogeierne, som i dag er lite utnyttet. Ett tre kan gi dobbel inntjening, fordi man kan bruke det til både never og ved. Prisen man får for never kan dessuten være like god som for ved. En neverskog bør for øvrig pleies for at man skal få de rette trærne. Ved flekking er det viktig å gjøre godt arbeid med kniven for å unngå hull, dersom neveren ikke slepper lett. Jo færre hull og sprekker, jo mindre never trenger man. Når neveren er flekket, er det viktig at den lagres riktig så den ikke krummer seg feil.
At man må legge sju lag never er antagelig en myte eller misforståelse. Begrepet ”sju” betyr trolig det samme her som når man snakker om ”sju blåner”, dvs ukjent avstand eller ukjent antall. Hvor mange lag som trengs kommer i stor grad an på kvaliteten på neveren. Jo mer hull og sprekker, jo mer overlapping trengs det. På Solligården ble det ikke brukt mer enn i hovedsak 2-3 lag. Oppå neveren ble det lagt mose, for å hindre at stein fra jordsjiktet skulle lage hull i neveren når man går på den. Så ble det lagt stedlig jord på. Mose og jord legges oppå neveren etter hvert som man legger never, for neveren festes ikke på annen måte til underlaget. Til slutt ble det lagt stein på sidene så ikke vinden skal blåse opp igjen neveren.
Kursuka startet med en teoretisk gjennomgang om valg av materialer. Jon Bojer Godal har drevet i mange år med bl.a. tekking med tre, og har opparbeidet seg en erfaring og et dokumentasjonsmateriale som det neppe finnes sidestykke til. Hovedbudskapet var at det er huset som må være utgangspunktet for de valg vi tar ved restaurering. Det er huset som er fasiten. Derfor foregikk forberedelsene til kurset ved at tak på andre hus på Solligården og nærområdet ble undersøkt for å finne ut hvilke materialer som faktisk ble brukt. Det ble da påpekt at det var vel så vanlig i dette distriktet å bruke jord som isolasjon og med annen tekking oppå, som torv. Et annet viktig budskap var valg av lokale materialer pga klimatilpasning. Materialet man bruker bør takle det lokale klimaet, og hva er vel bedre da enn å bruke lokale materialer? Derfor ble det spadd jord på stedet til å legge på neveren.
Kurset gikk så ut på å lære å flekke never. Det var på forhånd plukket ut neverskog ved Atna. Her ble det flekket mye god never. For sikkerhets skyld var det også bestilt en del never, men det viste seg at den lokale var absolutt best. Det ble påpekt at bjørkeskog kan være en god ressurs for skogeierne, som i dag er lite utnyttet. Ett tre kan gi dobbel inntjening, fordi man kan bruke det til både never og ved. Prisen man får for never kan dessuten være like god som for ved. En neverskog bør for øvrig pleies for at man skal få de rette trærne. Ved flekking er det viktig å gjøre godt arbeid med kniven for å unngå hull, dersom neveren ikke slepper lett. Jo færre hull og sprekker, jo mindre never trenger man. Når neveren er flekket, er det viktig at den lagres riktig så den ikke krummer seg feil.
At man må legge sju lag never er antagelig en myte eller misforståelse. Begrepet ”sju” betyr trolig det samme her som når man snakker om ”sju blåner”, dvs ukjent avstand eller ukjent antall. Hvor mange lag som trengs kommer i stor grad an på kvaliteten på neveren. Jo mer hull og sprekker, jo mer overlapping trengs det. På Solligården ble det ikke brukt mer enn i hovedsak 2-3 lag. Oppå neveren ble det lagt mose, for å hindre at stein fra jordsjiktet skulle lage hull i neveren når man går på den. Så ble det lagt stedlig jord på. Mose og jord legges oppå neveren etter hvert som man legger never, for neveren festes ikke på annen måte til underlaget. Til slutt ble det lagt stein på sidene så ikke vinden skal blåse opp igjen neveren.
