17.mai

Publisert 15.05.2011 07:00
Bilde av 1928 Sollia Folldal tatt i Sollia

17. mai

Sollia skytterlag ble stiftet 17. mai 1863, og ble samme å tilsluttet Centralforeningen for legemsøvelser og våpenbruk, stiftet 1861. I tråd med  Centralforeningens praksis var Bilde av Ola Erichsenbåde skyte- og skikonkurranser en del av aktiviteten. Det var imidlertid skytingen som hadde høyest status, og blant de konkurranser som tiltrakk seg skyttere var skyting på viltfigur (bjørn). Skiløp med skyting ble også en populær øvelse som hadde sitt direkte forbilde i Forsvarets skiløperavdelinger.

 Centralforeningen lyste i 1863 ut en konkurranse for de flinkeste jegerne – det var viktigere å være en god jaktskytter enn å treffe blink på skive – sett i relasjon til behov i Forsvaret gjelder nok det den dag i dag. Konkurransen gikk ut på å kåre den vinneren som hadde felt flest rovdyr av bjørn, ulv og gaupe i 1863. Det var også en klasse for dem som hadde felt flest rovdyr i 1863 og før. Denne klassen vant drangedølen Tor Auestad med 59 bjørner. Senere skjøt han ytterligere seks bjørner. I vårt område var det lokalt kjente bjønnskyttere i Grytdalen, på Tryli og i Atneosen.

Tenk at det bare er to år til Sollia skytterlag har drevet aktivt i 150 år. Laget har fostret mange dyktige skyttere, og ikke minst var Sollia skytterlag blant de skytterlag som mønstret en tropp til forsvar av landet i 1940. Denne troppen kom i tillegg til de mange som ble mobilisert og deltok i felttogets ordinære avdelinger.


I mange tiår møttes skytterne på Plassen skytterbane og markerte stiftelsesdagen og Grunnlovsdagen med en minneskyting. Dersom fløting pågikk i Setninga, fikk fløterne fri for å stille med våpen på Plassen.

Bilde av friis bilde (1)
















 

Bilde 3

Solliværingene fikk tidlig del i nye tanker om viktigheten av  folkets skyteferdighet som grunnleggende for et sterkt forsvar og  for å utøve god og human jakt. Professor Jens Andreas Friis tok dette bildet av jaktlaget under en visitt solliapresten gjorde på Gunstadsetra i 1864. Fra v.: Forstmester J. B. Barth, professor Halvor Rasch, direktør H. J. Kloumann,  fabrikkeier Drewsen, Marie Hansen og sogneprest Otto M. Hansen