Sollia.net har sett litt nærmere på Ludwik Szacinski, venn av Hågen Atneosen. Sammen jaktet de småvilt i traktene innafor Atneosen Gammelseter på Mokjølen. I 1877 bygde Hågen Atneosen ei jakthytte oppunder Storvola,. Hytta blir kalt "Håkkå"hytta etter Hågen;  Håkkå er nemlig en dialektisk forkorting av Hågen.
De to har risset sine navn inn over døråpningen på "Håkkå"hytta i Storvola. 

Ludwik Szacinski (1844-1894) var på andre halvdel av 1800-tallet Norges viktigste portrettfotograf. Han kom til landet som flyktning i 1865 og etablerte fotoatelierer i Christiania i 1867. Hanklarte på få år ved hjelp av sin sosiale kompetanse å opparbeide et av landets mest velrenomerte fotoatelierer. Han fikk tidlig innpass i de høyere sosiale omgangfskretsene i hovedstaden og fotograferte flere av byens embedsmenn og kunstnere. I 1873 fotograferte han kong Oskar II og dronning Sofie og i 1888 ble han utnevnt til kongelig hoffotograf.

Jakt og friluftsliv
Ved siden av fotografien var Szacinski spesielt opptatt av jakt og friluftsliv. Han var et sentralt medlem av Norsk Jæger og Fiskerforening og bidrog med flere artikler i foreningens tidsskrift. Det var i denne sammenhengen han var gjest hos Håkon Atneosen og jaktet med utgangspunkt Atneosens seter på Gammelsetra og ei jakthytte som ble satt opp i Storvola i 1877.
Han giftet seg i 1871 med Hulda Hansen (1846-1922). Hun dev Szacinskis fotoatelier etter mannens død fram til 1916 da hun solgte forretningen til Selmer Norland. Hulda Szacinski fotograferte bl.a.kong Oskar II i ca. 1905 og lokalt Hågen Atneosen og hans hustru Anne Olsdatter f. Bakken på deres gullbryllupsdag i 1904..
På tross av en vellykket karriere slo Szacinsky seg aldri til ro og i 1894 begikk han selvmord på Ormøya i Aker i Oslo..
Kjente bilder
Av hans unike samling av fotgrafier nevner vi i tillegg til bildet av kong Oskar II og dronning Sofie i 1873, hans samling av 10 Nansenfotografier, her presentert i to omganger, Nansen 1 og Nansen 2.
Les tidligere artikkel i sollia.net om Szacinski og hans forhold til Atnosen og "Håkkå"hytta i Storvola .
Les mer om Ludwik Szacinskis livshistorie her.

Bildet t.v. er fra da Szacinski med følge krysset grensen til Norge for første gang. Det var  i Smaalenene  (Østfold) som det den gang het. Ludwik Szacinski står i midten på bildet.
Den senere hoffotograf betegner turen med å dra kjerre gjennom Europa som "den gang jeg gjorde tjemeste som hest".



Norsk fotohistorisk årbok 1981/82 har en stor artikkel om Ludwik Szacinski. Sollia.net har hentet bildene i denne artikkelen fra denne boka.

Da fotograferingen begynte å spre seg rundt i verden på 1800-tallet, var portrettfotografering det vanligste. Fordi man ikke kunne lage kopier av fotografiene på dette tidlige stadium i fotografiets historie, var ethvert fotografi unikt. - og selvfølgelig veldig eksklusivt. Etter hvert utviklet man teknikker som gjorde det mulig å reprodusere fotografier i større antall. Nye teknikker medførte også at flere mennesker fikk anledning til å la seg fotografere. Reiser og turisme på 1800-tallet skapte også en økende interesse for fotografier fra eksotiske plasser. Det var også mulig å kjøpe ferdige mapper av landskapsfotografier fra ulike steder i landet, og var mann en formuen turist, kunne man ha med seg en fotograf som kunne forevige reisen.

Den tidligste norske fotografihistorie kan dateres til ca. 1850 og bak disse tidlige fotografiene sto det fotografer som opprinnelig hadde utenlands opprinnelse.

Blant de mest kjente av disse pionerene nevnes Marcus Selmer ( 1819-1900) som kom til Bergen fra Danmark, Per Adolf Thoren (1830-10909) som kom fra Sverige, Knud Knudsen ( 1832-1915) fra Odda, svensken Axel Lindahl (1841-1906), den polske flyktningen Ludwik Szacinski (1844-1894) og Anders Beer Wilse ( 1865-1949)

"Vår" Ludwik Szacinski befinner seg med andre ord i et godt selskap også i denne sammenhengen, ikke bare på sollia.net.  

Kilde:
Bladet Samler & Antikkbørsen nr. 6/2010, velvilligst utlånt av Ingeborg Mathiesen
Norsk fotohistorisk årbok 1981/82 
Familien Szacinski