I mangel av noen jorder me rønt gras blir det å ty til gamle trakter for elgen norda Straumbua. Det er alltids litt ris å beite på i myrkanten mens en venter at løvet sprett.
Men da kan elgen igjen bare åpne kjeften over i gren med nyutsprunget løv, kneppe att kjefen og bare røske litt på hue. Så er det bare å gjøre en elegant sleng med tunge og sikre seg denne go'biten. Sikkert kjærkomment etter en vinter med bare denne ford... furukvisten.
For ikke å snakke om litt ut på sommeren...


H.S.