Grebe /Grebe Red hadde viktige støttespillere på begge sider av fjellet. Vi har tidligere skrevet om kontaktene og hjelpere i Sollia.

Noen alvdøler er og nevnt i tidligere artikler her på sollia.net og delvis på «historiske bilder».

 

Når far min sa «-sa ælvdøla» var disse karene han tenkte på og benevnelsen rommet  både vennskap og takknemlighet». Det samme gjaldt andre Grebe-veteraner..

De var alltid tjenestevillige og utførte flere oppdrag som omfattet både å være «lytteposter» i Alvdals-bygda for å fange opp folkesnakk, transport av forsyninger kjøpt med penger og falske rasjoneringskort som Grebe fikk fra England/Stockholm til direkte å utføre sabotasjeoppdrag.

At de fleste av disse karene var aktive skiløpere både før og etter krigen. Ja balnt landets aller beste faktisk - var ingen ulempe på lange og strabasiøse turer "inni vestfjella". Sjøl opm Grebe-kara var spreke og seige etter lang tid på krigsfot og knallhard commando-trning i Skottland, fikk flere fram blodsmaken når de skulleholde følge med alvdølene.
Vi skal skrive om de etter tur.

 

Som sjef Grebe  Jon Gunleiksrud sa til forfatteren (Jo Ø.) en gang. :

_Det var de som fungerte i det sivile samfunn og samtidig var våre gode kontakter, som risikerte mest. Vi var både godt trente og godt bevæpnet, kunne slå oss ut av en trengt situasjon og  raskt være over alle fjell. De hadde familie og pårørende, kanskje eget ansvar for gard og buskap. Vi levde langt tryggere i fjellet på ulike oppholdsteder.

Bildet er tatt i 1985 foran Ruuds-hytta ("Amassaden") av Jo Øvergaard. Foran fra venstre Alv Kveberg, Marit Øvergaard Erichsen og Jon Gunleiksrud.
Bak Rolf Tangen, Svein Hådem, Lars Holen,  Helge Nesset, Ola Holen, Halvard Eggset (litt foran sammen med) Dick Zeiner-Henriksen, Arne Rattchje (delvis sjult), Hans Storhaug, Oddvar Dobloug og Kjell Aubert.