Fra v: Hoff, Løkken og Beck
Tre av Grebe-karene kom aldri fram til landingsplassen i Sølendalen. De ble droppet feil og druknet i Rambergsjøen øst for Røros. Resten av gruppa landet ved Klettsjøen like nord for Breisjøen som vi har skrevet om før her på sollia.net.
Vi skal komme tilbake med nye artikler om Torbjørn Hoff (sjef Grebe) fra Elverum og Henning Løkken (telegrafist) fra Stenvika i Stor-Elvdal.

Knut Erik Landgraff har skrevet denne artikkelen om Nittedølen som ble søkk borte.

Den 10. oktober 1943 forsvant nittedølen Jens Christian Beck under dramatiske omstendigheter. Fjellbonden Leif Sæther sørger for at det alltid står friske blomster ved minnestøtta ved Røros.

 


Tidlig på kvelden den 10. oktober 1943 tok to firemotors bombefly av fra den hemmelige basen RAF Tempsford utenfor London. Hvert fly hadde tre fallskjermjegere fra Kompani Linge om bord. Den yngste av dem var Jens Christian Beck (23) fra Nittedal. Disse seks soldatene utgjorde sabotasjegruppa Grebe. Alle unntatt Beck var hedmarkinger. Planen var å hoppe ut over en flat fjellvidde nær det karakteristiske fjellet Sølnkletten mellom Rondane og Østerdalen. Grebes oppdrag var å forberede en omfattende jernbanesabotasje mot Rørosbanen og Dovrebanen.

 Søkk borte

Det første flyet slapp sine tre jegere på nøyaktig riktig sted. Fly nummer to fløy alt for langt, men mannskapet forsto ikke at de var på feil sted. Jens Christian Beck, Grebe-sjef løytnant Torbjørn Hoff og telegrafist Henning Løkken fikk klarsignal og hoppet. Siden har ingen sett dem i live. Forsvinningen var lenge et komplett mysterium. Både for kameratene som kom med det det første flyet, og for ledelsen i England. Først sommeren etter begynte det å demre for enkelte hva som hadde skjedd. Det endelige svaret kom først etter frigjøringen. Fremdeles mangler enkelte brikker i puslespillet.

 Mistet alt

Jens Christian Beck vokste opp på den tidligere husmannsplassen Søndre Rus (Rusestua) i Askkroken. Familen Beck kom til Nittedal i mellomkrigstiden. Faren kjøpte Søndre Rus i 1925, men døde tidlig. Private bilder fra årene før krigen viser en ung og litt alvorlig gutt på jakt, bading, vedhogst og hytteturer i lag med kamerater fra bygda. Han skar inn navnet sitt i tømmerveggen på Østbyhytta inne på åsen, og der står det fremdeles. Han sies å ha vært en som kameratene så opp til. Da krigen kom var han 20 år, og valgte å trosse okkupantene. Tidligere enn de fleste andre steder i landet grodde fram et motstandsmiljø i Nittedal. Våpen fra kampene i april 1940 ble gjemt unna, og revansjelysten var stigende.

 Flukten

Jens Christian Beck var sentral i oppbyggingen av en væpnet motstandsgruppe i Nittedal, men ble angitt og arrestert i oktober 1941. Han lå tynt an, men hjemmefronten la en dristig plan for å redde ham ut fra Møllergata 19. Først smuglet man inn en bakteriekultur som gjorde ham så syk at han ble overført til fangeavdelingen i fjerde etasje på Ullevål sykehus. Om kvelden den 2. februar 1942 ankom noen bryske typer som utga seg for å være Gestapos lakeier i politiet. De forlangte å få Beck og tre andre fanger utlevert for nye avhør, og det på flekken. Bløffen virket, selv om nittedølen var så svak at han måtte hjelpes ut i bilen. Etter noen dagers dekning på ei hytte utenfor byen, ble alle fire smuglet over til Sverige. Beck fikk prioriet på kurérfly til England og ble tatt opp i Kompani Linge. Etter hoppkurs og intensiv commandotrening var han klar for ny innsats i Norge.

 Graven forteller

Lingekarene Alf Graven, Arne Øvergård og  Hans Storhaug (veteran fra tungtvannsaksjonen på Rjukan), fikk plass i det første flyet. Flyet med Beck, Hoff og Løkken skulle følge etter en times tid senere. Noen år senere skriver Graven i Heimevernsbladet om turen over Nordsjøen. De fløy lavt, månen glitret i bølgene, og alt var som et eventyr. Klokken 21.15 var det første flyet framme over droppstedet. Hoppet gikk bra. Alle tre landet bare en kilometer fra fiskebua som Grebe skulle bruke som base. De fant fram lommelykter for å signalisere til flyet som skulle slippe Beck, Hoff og Løkken.  - Av og til var det som vi hørte duren av fly, men så svant det hen. Ingen ting var å se. Og timene gikk. Dagen tok til å lysne, og fremdeles var vi alene i fjellet, skriver Graven. Kameratene trodde først at kameratene bare var sluppet litt avsides, og at de ville være på plass i løpet av noen dager. Men ukene gikk, og de dukket aldri opp. Sabotasjegruppe Grebe var nå sterkt svekket, men ble et halvt år senere forsterket med blant andre Jon Gunleiksrud fra Nittedal, gruppas nye sjef.

 Dødelig tabbe

Det polske flymannskapet var skråsikre på at de hadde vært på rett sted, og rapporterte at alt hadde gått etter planen. Men senere etterforskning konkluderer med at flyet med Jens Beck ombord krysset Gudbrandsdalen uten at mannskapet ikke så Lågen på grunn av skyer. Da de litt senere kom inn over Østerdalen, trodde de at Glomma var Lågen, og fortsatte videre til de mente de var over det planlagte droppstedet. Sjøer og myrer var delvis dekket av dis og nattetåke. Fra luften og i månsekinn skal de ha sett islagte ut. Rambergsjøen er fem-seks kilometer lang, men smal. Kanskje så ikke mannskapet sjøen i det hele tatt. Da klokka nærmet seg 23, fikk Beck, Hoff og Løkken klarsignal og slapp seg ned gjennom luken i bunnen av flyet. Og som vanlig var på den tiden, hoppet de uten flytevest.

 Friske blomster

Max Manus var med et annet lag som skulle droppes øst for Oslo samme kveld som Beck, Hoff og Løkken forsvant. Ventetiden hadde tilbrakt sammen på en gård ved flyplassen. I erindringsboka "Det vil helst gå godt" minnes Max de tre kameratene: "For et slit de kan ha hatt før døden kom. Men vi får håpe at de er gått rett til bunns, så tungt som de var lastet med våpen og redskap". Leif Sæther (85) bor på garden ved Rambergsjøen der han vokst opp, ei drøy mil øst for Røros, langs vegen gjennom Hådalen mot Femunden. Han var bare unggutten i 1943, men husker godt oppstyret som fulgte. Tyskerne på Røros fikk raskt snusen i at det var funnet fallskjermer og containere ved Rambergsjøen. Mesteparten ble beslaglagt.

 Så flyet

På kjøkkenet hjemme ved Rambergsjøen tar Leif Sæther fram et innrammet fotografi av Jens Christian Beck, Torbjørn Hoff og Henning Løkken. - Far var ute i et nødvendig ærend den natta, og da så han et stort fly som fløy lavt i måneskinnet, forteller Leif. Han finner også fram et innrammet kart der han har merket av hvor fallskjermer og containere ble funnet. Kartet viser at droppet gikk på tvers av sjøen der den er 500 meter bred. Og praktisk talt rett over kapellet der den lokale forsvarsforeningen har satt opp en minnestøtte med navnene til de tre soldatene. Leif og broren Alfred fant også radiosenderen deres. Den gjemte de under ei steinhelle i uthuset til freden kom.

 Fant Hoff

Det ble også funnet en tom personellskjerm i et tre ved stranda. Mye tyder på at en av soldatene havnet på land, men druknet i forsøket på å hjelpe kameratene som kjempet for livet ute på dypet. Man tror soldaten som havnet på land var Torbjørn Hoff. Han ble funnet på en grunne av to jenter som tok et bad sommeren etter, og da hadde han ingen fallskjermsele på. Leif Sæther husker synet og lukten da folkene på garden ble kommandert til å hente liket med med robåt. Først etter frigjøringen i 1945 ble levningene identifisert på grunnlag av tannlegejournaler. Hoff er begravet ved Elverum kirke. Jens Christian Beck og gruppas telegrafist Henning Løkken har aldri blitt funnet. Etter alt å dømme ligger de fremdeles i Rambergsjøen. I 1945 fikk Becks mor beskjed om sønnens grimme skjebne. Da solgte hun Søndre Rus og flyttet.

 På dypet

Det har vært gjort flere forsøk på å finne levningene etter Jens Beck og Henning Løkken. Sambygdinger og motstandsfolk dro til Røros, søkte langs strendene og soknet i sjøen etter frigjøringen. Millitære hjelmdykkere gjorde også et forsøk. Så ble det stille og guttene var nesten glemt, men i nyere tid har det igjen blitt dykket i Rambergsjøen. Og flere har været inne på tanken om å lete med avanserte metallsøkere og annen moderne teknologi, ut fra teorien om at Beck og Løkken må ha sunket til bunns med flere kilo våpen og annet metall på kroppen. Men de som har vært der nede forteller om skremmende dårlig sikt, mudder og dynn i metertykke lag. En dyster kontrast til det vakre landskapet rundt sjøen. Nittedølens våte grav er et mørkt og utrivelig sted.

 

 Minnestøtte utenfor Nittedal Ungdomsskole

Ett eller annet sted i Rambergsjøen ligger fremdeles levningene etter Jens Christian Beck.

Foto: Knut Erik Landgraff