Innstilling om vinterveger
Publisert 24.09.2010 10:48
Innstilling fra arbeidsgruppe i forhold til
mandat for utredning av vinterbrøytet vei
i Megrunnslia hyttefelt.
Mandat:
Styret i Megrunnslia ønsker at en arbeidsgruppe som ledes av NN, får mandat til å utrede mulighet for vintervei i Megrunnslia. Styret ønsker at alle viktige aspekter ved vintervei skal vurderes. Dette er et tema som i mange år har vært et engasjerende tema, og siden [den vedtatte] reguleringsplanen gir mulighet for vintervei, ønsker styret en reell vurdering av temaet.
Styret er opptatt av at alle sider av saken blir belyst, og er særlig opptatt av at utvalget diskuterer følgende problemstillinger:
1. Hvor: Hvor i Megrunnslia veien kan vinterbrøytes, og hvor det ikke vil være realistisk.
Innstilling:
Disse vegene foreslås vinterbrøytet:
1. Gamlevegen fra avkjøring RV27 til parkeringsplass like nord for Gravskarbekken samt fra avgrening gamlevegen til avgrening Kongsvingervegen og deler av Kongsvingervegen tom bru over Kvernbekken.
2. Vegen fra avgreining Kongsvingervegen og videre oppover til snuplassen på toppen av feltet ansees ikke som aktuell pga værhard beliggenhet.
2. Forbedring: I hvilken grad det kreves varige forbedringer på veien.
Innstilling:
1. Det kreves en utbedring av vegkryss forgrening fra gamlevegen i form av omlegging av krysset til et slakere stigningsforhold. Dette er også nødvendig i forhold til sommertrafikken. Dette bekostes av Megrunnslia Vel og grunneier.
2. I forbindelse med vinterbrøyting og parkering ellers på sommertid, kan egne avkjøringslommer anlegges og bekostes av den enkelte slik det er blitt gjort langs gamlevegen lenger sør i retning Atnasjø kafe.
3. I tillegg kan egne møtelommer anlegges dersom en velger et alternativ med båre opp- og nedgående trafikk samtidig.
3. Trasé for skiløype, parallelt med veien: Hvor skiløype kan anlegges, grunneiers syn og berørte naboers syn.
Innstilling:
1. Det anlegges en egen løypetrase parallelt med alle vinterbrøyta veger slik at til enhver tid og under alle føreforhold har en egen snø- og trafikksikker trase å følge for de som går på ski. Denne traseen fungerer også som scootertrase. Traseene skal integreres i øvrig løypenett så som Bestefarsløypa og til førselsløyper til/fra Blåfjellia. Løypetraseene skal i hovedsak følge vegtraseene på øversida av vinterbrøyta veger og langs vegtraseene for ikke vinterbrøyta veger. Her kan en gjøre avvik fra dette dersom andre alternativer er mest praktisk og/eller til mindre sjenanse.
2. Grunneieres syn på de foreslåtte løypetraseene innhentes og vil vel til sjuende og siste være det som avgjør det hele.
3. Berørte naboer gis anledning til kommentar og skal i den utstrekning det er mulig tas hensyn til, dog ikke på en slik måte at en innsigelse alene er det som endrer løypetraseen idet den enkelte tomte-/hytteeier som kjent ikke kan utøve noen juridiksjon utenfor eget tomteareal.
4. Detaljerte forslag til plassering av vinterløyper er ikke utarbeidet og av den grunn er ikke grunneiers og berørte naboers syn innhentet.
4. Sesongbegrensning: Hvor lenge en vintervei kan være åpen hver sesong, før den må stenges pga teleløsning.
Her ser en for seg tre alternativer:
A. En light-versjon av vinterbrøyting der en brøyter så lenge fram mot påske som en finner forsvarlig i forhold til at vegen ikke skal vinterbrøytes i påsken og derfor må holde ei snø-/issåle som muliggjør skiløping i påsken. Vegen stenges deretter for all kjøring og åpnes ikke igjen før etter teleløsningen. Dette innebærer at det ikke tillates noen form for kjøring i påsken utover varetransport med snøscooter. Dette har vært praktisert for året 2010 med hell, for 2009 med dårlig resultat.
En snakker her hele tida om en løsning som ikke utløser anlegg av egne parkeringsplasser utover de som er der i dag mer eller mindre naturlig. Dette gir en klar begrensning av kapasiteten.
B. En fullversjon der vegen brøytes for bruk i påsken og så lenge det er forsvarlig i forhold til avsmelting og teleløsing. Her avtegner det seg et behov for parkeringsplasser som omtales i neste pkt.
C. Mellomløsninger kan her komme på tale.
Innstillng:
Alternativ A som en prøveperiode på 2 år.
Begrunnelse: En velger her å set denne problemstillingen i sammenheng med reguleringsplanens mulighet for anlegg av sommerveger og ditto mulighet til å vinterbrøyte disse. Når det foreligger en avklaring her, vil en kunne ha et bedre grunnlag for å vurdere behovet for felles vinterparkeringsplasser, jfr. alternativ B ovenfor.
5. Parkeringsplasser:
I hvilken grad det vil være behov for nye P-plasser i Megrunnslia, og eventuelt hvor disse kan anlegges.
Innstilling:
Dette punktet må sees i sammenheng med hvilken form for vinterbrøyting en ønsker.
A. Ved en light-versjon som skissert ovenfor trenger en strengt tatt bare en ny parkeringsplass i enden av den delen av Kongsvingervegen som foreslås vinterbrøytet og en i avgrening Kongsvingervegen for hyttene som hører til lenger oppe og sør i lia. Kapasiteten på denne parkeringsplassen vil avhenge av antall interessenter som melder seg.
Det vil kunne anlegges private parkeringslommer slik som skissert under pkt. forbedringer av vegen – kommentar pkt. 2.
Det anlegges noen felles møtelommer langs hele vegnettet som vinterbrøytes.
I denne sammenhengen er det allikevel verdt å minne om at:
B. Ved en fullversjon er en stilt ovenfor følgende problemstilling:
1. Parkeringsplasser dimensjonert etter et trafikkmønster der en kjører opp/ned etter timekjøring og ikke parkerer permanent oppe i lia. Dette vil allikevel kreve betydelige parkeringsarealer ved avgrening Kongsvingervegen og i enden av Kongsvingervegen inkl. snuplass. Sommerparkeringsplassene langs gamlevegen kan vise seg å være tilstrekkelige/ha behov for en moderat utvidelsen. En del av de som i dag parkerer i vegkanten om sommeren må påregne å måtte anlegge egen avkjøringsplass i egen regi/kostnad. Hvis ikke, må disse henvises til parkeringsplass der stigningen flater ut på gamlevegen i dag (ved trafokiosk) og før svingen ned til Gravskabekken.
2. Parkeringsplasser dimensjonert etter full parkering oppe i lia gjennom hele påsken. Behovet her er det som nevnt ovenfor vanskelig å fastslå, det kan vil ligge på ca. 60-70 biler i påsken. Dimensjonering er her avhengig av om en velger en kollektiv modell for alle eller om dette med vinterparkering oppe i feltet privatiseres slik an en rett og slett kjøper retten til å bruke en nærmere angitt parkeringsplass om vinteren. Se mer om dette under nytt pkt. om organisering.
6. Kostnader:
Eventuelle engangskostnader og eventuelt behov årlige vedlikeholdskostnader. Dersom utvalget skal innhente et eller flere kostnadsoverslag, vil styret be om at det gjøres gjennom lokale entreprenører.
Innstilling:
1. Engangskostnader. Dette er knyttet opp mot nyanelgg av par nye vinterparkeringsplasser. Kostnadsdekning her avhenger av organisasjonsform og behov.
2. Årlige ekstra vedlikeholdskostnader må påregnes som en følge av vinterbrøyting. Dette dekkes av de som til enhver tid benytter seg av tilbudet om vinterbrøyting.
3. Ved å velge en light-versjon, jfr. innstllingen ovenfor, har erafringene vist at det går an å minimalisere disse kostnadene gjennom et restriktivt brukerprogram i den kritiske tida knyttet til snøsmelting og vårløysing.J.fr. erfaringene fra våren 2010.
4. Setter vi på full trafikk i påsken og vi får vårløsning, vil en måtte påregne noe utgifter til ekstra vedlikehold som skraping og ev. ekstra tilkjøring av grus.
7. Kostnadsfordeling:
Hvordan kostnadene skal fordeles (gjennom Vel-kontingenten eller på annen måte) og i hvilken grad grunneier kan dekke deler av kostnaden.
Vurdering:
Dette spørsmålet er avhengig av om en i organiseringa av vinterbrøyting, velger å kjøre dette som en sak som vellet tar seg av eller om en velger å se på dette som et prosjekt som kjøres ev et eget vegstyre – jfr. hvordan strømsaken ble løst.
Vi anbefaler at alt som har med vegspørsmål i feltet administreres av et eget vegstyre. Vegstyret kan velges av årsmøtet i Megrunnslia vel.
Den prinsipielle forskjellen mellom løsning med et eget vegstyre, jfr. opplegget med el. strøm, er at et slik vegstyre må forholde seg til at vinterbrøyting da kan legges opp som et eget foretak med egen økonomi, men med et økonomisk ansvarsforhold i forhold til de som skal betale for et vedlikeholdsprogram for sommervegene.
Det presiseres her at dette ikke har noe med de enkelte sommervegene fra hovedvegnettet bort til den enkelte hytte å gjøre.
Innstilling:
Ved å gå for en modell med en light-versjon som en prøveordning i to år, jfr. det som er skrevet om dette ovenfor, kan et slikt vegstyre settes sammen av de som til enhver tid vil gå inn for å benytte seg av dette tilbudet og derigjennom måtte forplikte seg til å delta i finansieringa av ordningen.
8. Beslutning:
Hvordan en beslutning om vintervei kan fattes, om det er grunneier alene som beslutter dette, og i hvilken grad hytteeierne har medbestemmelsesrett. Dersom det er andre viktige elementer som arbeidsgruppen finner relevant å diskutere, ber vi om at disse inkluderes, slik at Megrunnslia Vel har det beste grunnlaget for en god beslutning.
Innstilling:
Beslutningen om vinterveg kan fattes av grunneier. Hytteeierne har uttalerett, og i den grad grunneier ønsker det, medbestemmelserett. I den utstreking grunneier avgjør dette, vil det også påligge han et økonomisk avklaring/ansvar.
Årsmøtet i Megrunnslia Vel kan fatte vedtak om omfanget og organisering av alle spørsmål knytte til vegholdet i Megrunnslia. Dette bør vektlegges av grunneier, men vedtak har ingen juridisk gyldighet. Det er rett og slett grunneier som avgjør hvordan dette skal organiseres og gjennomføres.
9. Fremdrift
Styret vil gjerne at spørsmålet om vinterbrøyting blir diskutert på årsmøtet høsten 2010 (Fossehelgen). Vi vil derfor gjerne be utvalget fremlegge sin innstilling og anbefaling til styret innen 1. juli 2010, slik at et dokument kan bli sendt på høring i god tid før årsmøtet.
Innstilling:
Vinterbrøyting bør drøftes på årsmøtet for 2010. Gruppa vil anbefale at det gjøres et vedtak om vinterbrøyting etter den såkalte light-versjonen som er skissert ovenfor og for en prøveperioden på 2 år. Videre at rydding av løypetraseer igangsettes så snart traseene er avklart av grunneier etter høring med berørte parter. Disse løpetraseene vil måtte komme, uansett hvilken form for vinterbrøyting som iverksettes. Etter en prøveperiode på 2 år, vil en kunne ha avklart videre utvikling i saken i forhold til organisering og omfang av vinterbrøyting.
Dersom det vedtas en slik ordning med en light-versjon med en prøveperiode på to år, ber en om at interessenter organiserer dette i form av et eget vintervegstyre og at de bekoster vinterbrøytinga sjøl. Den måten de organiserer dette på, skal meldes til styret i Megrunnslia Vel og skal i tillegg skje i samarbeide med den personen som styret til enhver tid har gitt ansvar for drift og vedlikehold av vegene i Megrunnslia. For tiden er dette Hans Sollid.
Brøytekostnadene er av Torgrim Nesset anslått til kr. 450/t + mva. Antall timer en umulig å anslå.
Alvdal 05.07.2010
e.f. fra gruppa
Hans Sollid
