Våren er ofte ei kontrastenes tid. I går kveld kunne en kjøre over Venabygdsfjellet med snø/sludd i lufta. Det la seg heldigvis ikke mye i vegbanen, men på bakken ellers var det kvitt.   Men bare noen timere senere såg det slik ut: 


Langs Vulua mellom Enden og Volluim sto bjørka nesten uten løv. Forbi Kjøllen - like nord for Gravskarbekken - var løvet kommet rett langt. Vel oppe på toppen av Megrunnslia var det også grønt i lia til tross for at snøfonnene lå like ovafor.
Det er flott å sjå grønne bjørker mot snøfonenne, sjøl om det forteller om sen vår.

.... og like ovafor var det ennå snøfonn i vegen.

Men en ting er sikkert: skal du ha tå' det første løvet nord i Sollia, er Kjøllen' like nord for Gravskarbekken det rette stellet å oppsøke.

H.S.