Nasjonal turistveg Rondane med Sohlbergsti til Sjølisetrene.
- Et tiår har gått siden Nasjonal turistveg Rondane hadde tanker om å etablere flere stier som reisende kunne gå som avbrekk fra lange bilturer. Da ble det blant flere planlagt en Sohlbergstien. Den skulle gå fra Sohlbergplassen opp til Gamleveien og Sjølisetra og tilbake.

 

 • En tur langs stien ville gi Jernblestret nordvest for Sohlbergplassen ny oppmerksomhet. Ellers har seterveien skåret gjennom en annen blesterplass med gammelt slagg i veikanten. Anlegget her er fra den tredje perioden med jernframstilling i Sollia, beskrevet som Evenstad-metoden.

 • Gamleveien som fysisk kulturminne i utmarka og stiene som stråler ut fra det gamle seterområdet innbyr til selvstendig utforskning, bl.a. til kølgroper og middelalderens blesterplass. For sprekfantene blir Sohlbergstien en første, inspirerende etappe til et besøk på Breisjøseter. Turen dit følger leden til den tidligere svært trafikkerte «Rørosveien» eller «Dølaveien» som den også ble kalt – som én blant flere.

 • Kulturlandskapet som Sohlbergstien fører fram til, har utvilsomt sitt høydepunkt på Sjølisetra - en setergrend med etablering tilbake til det tidlige 1700-tallet. Hus fra den eldste tida står fortsatt på flere av setrene. I tråd med utviklingen av gårdssamfunnet ved Atnbrua, har det på 1800-tallet kommet til nye setre i tillegg til de fire gjenværende av de opprinnelige.

• Fra mellomkrigstida med begynnende hytteturisme er et fåtall hytter integrert inne i og i randsonen til selve setergrenda. Setergrenda har dessuten eksempler på en jakthytte fra tidlig på 1900-taller og et par etterkrigshytter fra 1960-åra. Det er lett å se behovet for å bevarer setergrenda og dens historie slik den framstår nå. Den er en visuell fortelling om leveforhold og utvikling som spenner over 300 år.

Reiseliv med opplevelser

Men hvordan skal vi oppfatte setergrenda som kulturminne og "kulisse" for opplevelsesturisme fra Sohlbergstien? Først og fremst bidrar alle setrene til å gi en ekte opplevelse av noe opprinnelig. Hyttene som har kommet til, er plassert i randsonen, de er relativt små og til dels utmerkede eksempler på tidlig fritidsbebyggelse typisk for sin tid - nettopp lagt til en bestående setergrend. Harald Sohlberg hadde til fri disposisjon og overnatting det karakteristiske kaffekvernhuset sentralt på vollen, og med utsikt rett inn i Rondane. Seterhus skimtes sentralt i Rondanebildet.


Søre Moen Sjøliseter

Høydepunktet er likevel utsikten og Norges mest kjente setermotiv, fotografert for bok- og plateomslag, og selvsagt prospektkort i mange utgaver: Søre Moen seter med Atnsjøen og mektige Rondane i bakgrunnen. Den værbitte panelveggen på setra får ethvert kamera til å yte sitt beste. Fra den opprinnelige setertrøa er det for 160 år siden skilt ut en nyrydningsseter - Rønningsetra, med åpenbart mindre dimensjoner på slåttemark, fjøs og seterstue. For 60 år siden, i tillegg fradelt tomt for fritidshus til barn av gården - en klassisk historie, det også. En informasjonstavle på det naturlige utsiktspunktet vil bidra til å gi publikum en opplevelsesbasert kunnskap om Sollias historie.

Rønningsetra

Reiselivsbasert næring

Sjølisetrene ligger som framtidas mulige turmål der et tilbud av enkel servering, f.eks. av seterkost, vil sette kronen på verket. Det vil gjelde både som opplevelsestilbud for de som kommer til å bruke den framtidige Sohlbergstien og naturligvis andre, særlig småbarnsforeldre, som vil gi barn kunnskap om og opplevelse av en tradisjonell setergrend.

 
Nordre Moens seter

De siste åra har det vært mulig å oppleve både hest og sau på nært hold på Sjølisetrene. En mulig forfriskning og en tradisjonell, enkel matrett vil naturlig kunne bli etterspurt. Dermed kan vi skimte en liten binæring for dem som har en seter i nærheten av der Sohlbergstien kommer, f.eks. Nordre Moen, som reiselivsaktør allerede bruker setra som inntektsgrunnlag for gården, Uti, Søre Moen og Rønningen. Setrene for Amperhaugen, Nordre Brænd og Trøa ligger kanskje litt mer ugunstig til. 

 
 Utisetra

Harald Oskar Sohlberg (1869-1935),  var en norsk nyromantisk billedkunstner. Han arbeidet med oljemaleri, akvarell, tegning, litografi og radering. Hans mest kjente bilde er "Vinternatt i Rondane" (Wikipedia)

Bjørn Brænd