Bildet:  Hiet på bildet har forgreninger til eldre hi og ligger i en solvendt skråning
Revhaugene

 

 

Navnet Revhaugene er betegnende på et sandrikt, småkupert landskap i gamle Atnelien utrast. Haugene har en vegetasjon av renslav og mose, noe lyng og ris og gammel furu og bjørk. Området ligger gunstig til for rødreven når det er mange munner som skal mettes: fugl og egg, frosk, hare og smågnagere, kje av rådyr, kalv av rensdyr og kanskje en og annen lamunge hvis muligheten byr seg – iallfall var reven lenge i etterkrigsåra sett på som den største rovdyrtrusselen i utmarka.

 

Hiet er revens bolig

Reven føder ungene sine i hi på vårparten eller forsommeren etter en drektighet på drøyt 50 dager. Den første tida er ungene blinde, og de holder seg i hiet. Senere lar den ungene boltre seg omkring hiet mens reven skaffer det som trengs av mat, enten i nærområdet eller også et stykke unna. Reven graver ut hiet med forlabbene, og for å få til et hi, vil den helst finne steder med sand, slik det er i området Revhaugene. Et revehi har alltid minst to innganger; ofte er det flere – særlig kan det være flere der det fins eldre hi nær årets hi. Reven må kunne rømme unna hvis oppstår truende situasjoner i nærområdet eller det kommer fiender inn i hiet.

Slekt skal følge slekters gang
Rødreven er kjønnsmoden som ettåring, og de parer seg i perioden januar-april. Da kan vi også høre revens paringsskrik under søk etter make. Reven holder ofte sammen i par over flere år, men både hann og hunn har seg gjerne med andre når anledningen byr seg – ikke ulikt menneskets vellykkede strategi for spredning av gener.  

Hannen lager brunstgroper som hunnreven lukter seg fram til. Under paringsleken reiser hannen seg på bakbeina og danser for hunnreven. Valpene blir født i april-juni, vanligvis med 2-9 valper i hvert kull. Valpene patter mora si i tre uker, mens hannen kommer med mat. I oktober blir revefamilien oppløst, og ungene blir jaget vekk og må enten finne seg nye leveområder/territorier eller også henge rundt i foreldrenes revir. Ungtisper kan endog være med mor si og oppdra et nytt kull sommeren etter de ble født.

 Spor og sportegn
Reven har firte tåputer og ei hælpute. Fotavtrykket er ca. fem cm langt og fire cm bredt. Revepoten er litt avlang i forhold til hundepoten.

 Møkka
Revemøkka er oftest fem-åte/ti cm lang og ca. to cm bred og den ser spiralformet ut. Når reven slipper den, kniper den og trekker normalt møkka ut i en spiss. Ofte ser vi etterlatenskapene på en stubbe eller sten som et ledd i revirmarkering og signalisering til artsfrender. Om høsten i bærtida får den gjerne farge etter bærsafta.

Forskjellige gangarter
Gang er en forsiktig gangart som reven bruker når den sniker seg inn på byttet eller orienterer seg om fare.
Trav blir brukt når reven skal ha noe fart, f.eks. på søk etter noe å spise. Da ligger sporene på linje. Skrittlengden er ca. 80 cm.
Sprang brukes når reven blir forfulgt og har toppfart eller når den skal innhente et byttedyr som hare. Det er lang avstand mellom hver gang reven berører bakken.

BB

 

 

 

 

 

 

 

 

BB