Hyttefeltene i Atnsjølia, Megrunnslia, Blåfjellia, Sjølisetrene og hyttene der ligger høyt i lia, stort sett mellom 800 - 900 m o h. Området ovenfor Sjølisetrene var tilnærmet helt uten skog da setrene var i drift. Da var villrein en hyppig gjest nedover mot setrene. Villreinen er i dag en truet art. Norge har et særlig ansvar for å sikre villreinens levekår. Ole Nordahl skriver i boka «Villrein i Rondane» at det mange ganger ute på isen på Atnsjøen og på Atnsjømyrene er sett flokker av villrein på trekk over. På vinterføret er det også flere ganger konstatert at dyrene har krysset tilbake dit de kom fra etter forholdsvis kort tid. Trekkaktiviteten her er størst i vinterhalvåret. Ved Sjølisetrene trekker reinen gjerne ned etter de åpne myrene på østsiden og krysser sjøen ved Gunstadbuene. Reinen trekker til lavbeite på vestsiden av sjøen og tilbake til kalving og sommerbeite i Sølnkletten (Wegge (red): Villrein i Rondane (1997) s 179).

Villreinen trenger store arealer til beiting og livsutfoldelse. «Regional plan for Rondane – Sølnkletten» er en retningsgivende plan, godkjent av Miljøverndepartementet i 2013, som gir overordna rammer for videre utvikling. Et gjennomgående tema for planen er å utvise aktsomhet i randsoner for villreinfjell. Hyttefeltene, Sjølisetra og hyttene der er i denne randsonen. Sonegrensen til den strengeste tiltakssonen for Sølnkletten villreinområde følger kote 900 m.o.h

Tiltak som medfører økt ferdsel, må konkret vurderes opp mot villreinens områdebruk til ulike tider av året. Tiltakets effekter på villrein må ses i forhold til villreinens sårbarhet og aktivitetens omfang knyttet til «ulempe eller skade» grunneierne må tåle: sesong, mengde, type aktivitet, områdebruk m.m. Bjørkebollen turlag har tidlig tatt konsekvensen av denne utfordringen. Det har de gjort ved i hovedsak å legge løypenettet langs lia og mellom feltene – ikke oppover mot høyfjellet. Det er i tråd med overordnet plan.

Hovedutfordringene i forvaltningen av villrein i området er arealforvaltning og ferdsel. Ferdsel i området generelt og over tid må styres og tilrettelegges, sies det i planen, «da vi ser en utvikling i nye ferdselsformer, utviding av sesong mht. ferdsel i fjellet, økt brøyting av veger, og opprusting av veger som letter ferdselen inn i mer sentrale villreinområder.» Planen peker på at «Ferdsel bør styres langs lia og mot bygda, og i mindre grad innover fjellet. Det bør tilrettelegges for skiløyper langs lia og mellom feltene».

I planen bemerkes det imidlertid: Innenfor nasjonalt villreinområde er det viktig at det gis rom for at eksisterende virksomheter kan utvikle seg. Dette gjelder først og fremst Breisjøseter turisthytte i dag. For at Breisjøseter skal overleve inn i framtida må de gis et visst mulighetsrom. Dette er viktig både for lokalsamfunnet (næring) og for friluftslivet.

I tillegg bør vi nå ta hensyn til at Norge i desember 2022 sluttet seg til en internasjonal forpliktelse til innen 2030 å ha vernet 30 prosent av all natur, og dessuten tilbakeføre/restaurere ytterligere 30 prosent (Montreal-avtalen om jordas biomangfold). Hvor vil solliværingenes ansvar ligge når de skal delta i bærekraftdugnaden?

Bjørn Brænd

  
I vinter har hyttene i området vært lite brukt: dyrt drivstoff, høye strømpriser og trangere økonomi for folk flest ved siden av dyp pulversnø, har bidratt til mindre ferdsel i fjellet. Det har villreinen merket seg og for første gang på flere år ser vi at reinen igjen bruker lavbeitene på oversiden av bjørkeskogen. Det blir spennende å se om reinen også gjenopptar den gamle trekkruten! Bildet av sporene er tatt lørdag 3/12-22 og den lille samlede flokken torsdag 9/3-22.