Veslegryta kan fortone seg som litt av hvert der den løper fra Lessingsmyrene og nedover i møte med Atna i Finstadgrenda. I starten, slik som her, går det mye i nokså ulent terreng der bekken framstår som temmelig beskjeden. Men ikke langt ned i bakkene  den Slåttbekken som egentlig er storebror og burde ha fått beholde navnet sitt videre. Men neida, har du navn etter dalen,har du rett til å beholde navnet helt fram til Atna.   
Men sjøl i storstenet landskap som sjøl en elg kvier seg for å sette kløvene i, finner du inniblandt stille loner der vatnet liksom får roet seg ned ei stakket stund før det haster videre mot storhavet.