Gullstøv på Atnsjøen. Foto: Anne Helene Landsverk

Gullstøv er gull i støvform, det vil si svært fint gull utvunnet av gullsand. Onsdag kveld ble det kastet gullstøv på Atnsjøen. Mikkjel Fønhus brukte forestillingen om det spesielle med gullstøv i sin fortelling om Reinsbukken på Jotunfjell (1926): solskiven brukte å sprøite gullstøv over himmelen om kvelden. Begrepet gir umiddelbart en forestilling om det vakre som kan oppleves under spesielle forhold da naturen er på sitt vakreste i livets våryre fase.

En solnedgang ved Atnsjøen er en opplevelse i disse midtsommerukene da sola langsomt svinner hen bak mektige Rondetinder i nordvest. Da står hele himmelvelvingen i flammende gullbrann, og langsomt går naturen til ro. Bare sustet fra vårbekkene fyller kvelden og natta med sin evige melding om det viktige vannets kretsløp: fra snø til vann til livgivende eliksir for jordsmonn, planter og dyr.

Randi Kjeldsen døde i vinter. Hun har vært fast kursdeltaker under Vedic Art-samlingene på Sør-Nesset i mange år, og hun fant her en naturlig fred i sjelen under de mange oppholdene. Onsdag kveld holdt deltakerne på årets samling av Vedic Art-deltakere en minnestund til ære for henne ved bredden av Atnsjøen der Randi har sittet i stillhet og fred de mange gangene hun har vært på Sør-Nesset.

Leder av Vedic Art internasjonalt, Johannes Källman, holdt en liten tale  for anledningen og kastet gullstøv over vannet, nettopp der land og vann møtes og det er lagt til rette for menneskeføtter å ta vannet langsomt i sin besiddelse. På den rolige overflaten lå det gyldne støvet lenge og minnet oss om Randi.

Bjørn Brænd 2023