Blåklokke (Campanula rotundifolia) er en av de mest elskede sommerplantene.

Blåklokkevikua i sangtradisjonen

Alf Prøysen skattet blåklokkeblomsten, og hans sang «Blåklokkevikua» ble en sommerslager etter at den hadde sin premiere på Det norske teatret 28. april 1963 i musikalen Trost i taklampa - framført av rollefiguren Gudrun Smikkstugun.

Prøysen fortalte om innholdet i sangen til Totto Osvold i radioprogrammet Artistgalleriet i 1969. Gjennom alle årene i byen hadde Gudrun båret på en drøm om å vende tilbake til hjembygda mellom våronn og slåttonn, for da var det blåklokkevikua oppe i Grågrenda hvor det myldret av ville blomster og husmannsungene fikk lov til å fly hvor de ville. Etter fjorten dager var blomstene visnet.

 
Fra en blåklokkeeng med andre sårbare planter fra gammel slåttemark. Blåklokke er en viktig del av det tradisjonelle kulturlandskapet

Blåklokkeplanten

Blomstringstiden for en blåklokke er lang, den starter i juli og blomstrer fram til september. Selve blomsten, klokken, har en hengende form og er stort sett blå, men det finnes også hvite varianter. Blåklokke sprer seg lett. Planten blir 10–50 cm høy, har smale stengelblad og små hjerteformede/runde blad ved bakken. Stengelen har hvit melkesaft.

Blåklokke vokser i ugjødslet slåtte- og beitemark, på tørrbakker, berg og i lysåpen (beitet) skog. Den går sterkt tilbake hvis det gjødsles og 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sen slått, og ved beiting i beitehager uten gjødsling.

En vanlig ferdighetslek var å forsøke å vrenge blomsten uten at den gikk i stykker. Om du greier det, kan du ønske deg tre ting - som skal gå i oppfyllelse. Det ga også en indikasjon på at du ble gift, med det alene var ikke nok til å finne den rette.

Bjørn Brænd 2023