Berger Setningssjølia lia seg for løvmarken?

Publisert 30.06.2016 07:00
Setningssjølia mot sør
Setningssjølia mot nordvest
Løvmarken eller fjellbjørkemåleren er på farten i vårt distrikt for fullt. Fra Folldal meldes det om store områder i Grimsdalen og på Hjerkinn der bjørkeskogen næremst er svart.
Bjørkebladene kan da være mer eller mindre oppspiste — ofte er det bare brune rester igjen, gjerne omspunnet av fine silketråder. I de fleste tilfeller vil det da dreie seg om larvene av fjellbjørkemåleren, en sommerfugl som tilhører målerfamilien. Familien har fått navn etter larvenes noe merkelige måte å bevege seg på, som igjen skyldes plasseringen av føttene. Larvene har tre par føtter (brystføtter) foran og to par (vorteføtter) bak. De strekker kroppen fremover, tar tak med brystføttene, trekker kroppen etter og fester vorteføttene like bak brystføttene. På denne måten «måler» de seg frem på underlaget.
Larvene har en glupende appetitt og kan til tider gjøre stor skade på fjellbjørkeskogen. Andre målerarter, slik som den lille frostmåleren, er fryktet som skadedyr på frukttrær. Men også denne arten kan være vanlig på bjørk, ofte sammen med fjellbjørkemåleren. Det er imidlertid lett å se forskjell på larvene, selv om grunnfargen hos begge artene er grønn: fjellbjørkemålerens larver har grønt hode og gule striper langs kroppen, mens frostmålerens larver har svart hode og svarte lengdestriper. 
Det er imidlertid ikke hvert år at fjellbjørkemåleren opptrer i så store mengder at den setter tydelige spor etter seg. Angrepene har en tendens til å komme med ca. ti års mellomrom.
Det er sjelden at angrepene strekker seg over mer enn et par år, og skogen vil normalt ikke bli utsatt for noen særlig skade, men en og annen gang kan angrepene bli så kraftige og langvarige at trærne bukker under. Flere steder i Trøndelag kan man fremdeles se spor etter målernes herjinger rundt 1945.
Kilde:Dagfinn Refseth. Angrep av fjellbjørkemåler

Det ville være synd dersom denne lia skulle bli mer eller mindre svart, for Setingssjølia om sommeren og ikke minst i høstfarger er et praktfullt syn.

H.S.