Kårer

 

 
Holde i lag i gode og onde dager

Dette lyder vel kjent for mange av oss. Men i sola oppe i Nygårdsseterhaugen i Grytvola var det et par ryper som etterlevde dette pålegget. Godt å vite at det vrimler med smågnagere så rev og hauk kan fråtse som bare det. Det gjeld å nyte de gode dagene, for etter disse kommer stor kull av predatorer og da kan det fort bli andre boller.

 

Uventa besøk

Nå legg isen seg på vatna

Sjellåa "sett opp"

Under kaldeperioder om høsten og før det kjæm snø, kan bekker "sette opp" som vi seier det. Det betyr at bekker og elver fryser til fra botnen og demmer opp vatnet og presser det opp. På den måten kan det bli plent umulig å passere en bekk som du om sommeren nærmest kan hoppe fra stein til sten over. Å forsere Sjellåa slik som på bildet, frister ikke mye på en kald høstdag. 

Smågnagerår
 

Noe å gjømme seg bak for elgen

Tidlig ute

Gammel dør

Spontak

 Ospa

er det løvtreet som slipper løvet først om høsten. Senest ute om våren er den også. Nå ligger bladene på bakken og varsler om andre tider. Men de geldet oss med sin velsignete rasling i vinden den korte tida vi hadde sommeren her.

 

Tyttebær

Krekling

Av krekling blir det nydeleg rå-saft og likør! Bæra er fulle av gode stoffer som antioksydanter og vitaminer. Kan og brukes til graving av kjøtt.

Fjellets gull
Multesesongen er på hell, men fortsatt kan du finne go'sakene inne i bjørkrøstene, slik som disse bærene i Vassbulia. Var det noen som snakket om de hengende haver i Babylon?

Viste du forresten at multas latinske navn er "Rubus chamaemorus", på folkemunnet ofte kalt fjellets gull.
Legg merke til skrivemåten med u, det betyr at vi skal uttale navnet med u i multe, ikke å som mange bruker.

Sau og geit er de beste "arbeiderne" vi har til å holde utmarkslandskapet i hevd som kulturlandskap, opplevelseslandskap og bygdas ressursbank

Oransjegullvinge (Lycaena virqaureau) suger nektar på en sveve som vokser på setervollen

 

 


Setervollene har fortsatt sin blomsterprakt sommeren igjennom












Dette bildet fra "are sia tå Tonda" er av Kvitskriui-pretan"- Et interessant og verneverdig geologisk fenomen. Men visste du at slike finnes på vår side også? Vår natur har mye spennende i vente for som leter,går og ser.








 

"Særken"
Oppunder Gravskardshøgda ligger snøfonna "Særken". På bildet er det bare litt igjen av den og idag 15.08 er den helt borte. Det skjer ikke hvert år
-Har du vært oppunder særken spurte Otto Brænd meg skøyeraktig den gangen jeg var ungdom og rundt i alle fjell. Fonnas navn gir mulighet for dobbeltbetydninger som ungdommen kan ertes med....



Hyggelig og smart bygningsdetalj som ønsker velkommen på ei gammel seterstue her i Sollia.
"Velkommen inn til surost og rømme,kaffe og rømmevafler"



Her ser vi en bygningskonstruksjon og detalj som er sjeldne å dokumentere nå til dags - se eget bilde av sjølvokst mordvalskrok.(dvs den stokken som lihher i nerkant på et torvtak)




"Oksa" eller helt presist Oksodden, er et av Atnsjøens beste badesteder. De store stena ute i sjøen blir kalr "Oksa" av oss "locals". Fin grasbakke,fin strand og grunne ut for lang gjør dettetil en fin plass for soling og bading.
Det er fint å gå ned fra RV på "Oksteigen" nord for Fjelltun, ned for avkjørslen til Sollia hyttegrend.


Hesjer er ikke å sjå i Sollia mer. Rundballer er det som er nesten enerådende som høsting- og konserveringsmåte av graset.
Kvite traktoregg setter sitt preg på landbrukets drifts.- og kulturlandskap.

Gjetbflokken på Prestgardssetra viste stor interesse for den botaniske vandinga på søndag. Kanskje hadde de hørt gjeta (!) at apotekern fra Koppang er en god vegleder, kanskje var det von om at hadde noen nye tips om gode beiteplanter...?
Vi såg og fikk høre om  iallefall en del planter som gjeta (hittill) ikke har brydd seg så særlig om...

 

Sjellåkinn
På  topp e n av Skjellåkinn møtes grensene mellom tre kommuner ( Stor-Elvdal - Alvdal og Folldal).

Vegen til Breisjøseter krysser her Skjellåa som er grenseelv mellom Stor-Elvdal og Alvdal..Dalen vi ser heter Skjellådalen.Solliværingene sier helst "innme Skjellå'n" om de presist mener denne delen.

 

Blålyng ( Phyllodocecaerulea) pynter opp langs vegen til Breisjøseter
 

 

Heiloen helsar langs vegen til Breisjøseter
 

 Ingen skal komme og si at heiloen lar den sjansen gå fra seg.

 

Korpunge
Den ne korpungen(korp/kørp = ravn) har slått seg i lag med kopplamungene på garden Utti. 
Den er blitt spak og ser ut til å trives. Særlig årvåken er den på kraftforautomaten som kopplamunga bruker.....

 

Rester av stol over Stor-Gryta

Restene av denne stolen over Stor-Gryta minner oss om ei forgangen tid. Denne geniale innretningen ble brukt av fløterne og andre som hadde bruk for å krysse et vassdrag. Den besto av en solid wire spent mellom to trær eller egne bukker. Under wiren hang det en stol som gikk på trinser og som kunne bære en person. Enkelt og greit, og det var i mange år etter at fløtinga var lagt ned ei god hjelp for fiskere og den ga også utfordringer til andre eventyrlystne.

 

Den vakre og frodige "Rød jonsokblom"
( Silene dioica)

Furukongler til bruk som grillbrensel er utmerket. Gamle furukongler som ligger på bakken er tørre og gode. Plukk ikke furukongler fra treet, de har fortsatt en jobb å gjøre i skogen - dels som frøprodusent og dels som mat for korsnebb, ekorn og andre.

For bruk på grillen kan du enten bruke bare kongler eller en kombinasjon av kongler og kol.

• Legg konglene i grillen og fyr opp med litt papir.
•  

• Legg et lag med kongler nederst i grillen og fyll på med kol.

Go'bit på Finnsjøfjellet

Sommeren er i gang allerede og i Sollia står go'bitene i rekke og rad. Et område som ikke så mange er klar over, er Finnsjøfjellet eller Sollifjellet som det også kalles. Her finner vi Steintjønna med denne "integrerte" fiskebua.  Du finner den på stien fra fra Øverdalssetra til Finnsjøen. Turen kan  anbefales!

 

Terrengsykling
Med rett sykkelutstyr er det mange muligheter for sykkelturer i Sollia. Fredelige skogsbilveier  er en mulighet, ttraktorveier som denne mellom Sjølisetra og Breisjøseter en annen mulighet





Rondane siit frå neri Atndæln

- Tenkte det kunne væra arti å sjå et bilde tå Rondane slik Rondane sir ut førr øss neri Atndæln. Bildet er teke fra Nysetra øst for Atnvola, Finnsjøfjella ligg i mellomgrunnen. Sjøl før øss ruver Rondane, om vi itte er så nere Rondane som døkk oppi Atnbrugrenda, sier Åse-Synnøve Rønningen.
 

 

 

Flomskader på vegen
Vårkåte bekker og spekte stikkrenner er ingen heldig kombinasjon, som her innafor Veslegrytddalssetra. Da blir det den sterkestes rett som gjeld.

 

Slaraffenliv
Å ligge på en måsårabb i vårsola og bærre la tida gå og kjenne varmen, er et privilegium. Og kanskje det beste tå alt; det finns itte hverken knott eller flue!


Det våres ved Næråtjønnet

Det ser ganske gult og hustre ut rundt Næråtjønnet slik like før løvet sprett for fullt. Men der forandrer seg fort i disse dager.

 

Vår i Øverdalen

Utsikt fra oppi Måsaåsen mot Finnsjøfjellet, Granhaugen, Nordre Lien og Gran. I bakgrunnen fra v. Seterhøa, Gravskardhøgda og Skjellåkinn.

 

 

 

 

Vårlig kjerringris
Det er von for våre firbeinte venner i fjellbandet. Kjerringriset er i ferd med å få opp øra tel gangs, og da vanker det beite for noen og enhver.  For ikke å snakke om løvet nå som det sprett!!






" Eg drøymer no, som fyrr eg altid drøymde,

naar slike Fjøll eg saag i Lufti blaa." skiver A.O.Vinje i diktet "Ved Rondane" Det er ikke nødvendig å si noe mer...

 

 




 

Vakkert skue fra toppen av Muen Sjøl om kalenderen viser 2.juni er det et heller snørikt bilde som møter deg fra toppen av Muen.

Påskeliljene ved Sollia kirke
De blir ikke vakrere enn de er nå.
Landskapsarkitekt Lars Berge  var på befaring og var nøgd med det han såg.

 

Beveren i aksjon
I enden av Langtjønnet driver det en iherdig krabat i vårvatnet. Hans spesialitet er å felle bjørker og gnage bark. I tillegg er han en ekspert på å bygge dammer. Det er neppe gjennomførbart der han driver mellom Langtjønnet og Rundtjønnet. Da passer det nok bedre å holde seg langs Bjørhusbekken (bekken der beveren holder hus) som navnet forteller.

Vinterlige i fjellet
Det er fortsatt meget vinterlig i fjellet. Som her ved Gunstadsetra der det ikke er mye som tyder på at det ville ha blitt seterflytting på ei stund dersom setra hadde vært i drift.
 

Sliten etter vinteren
Ikke alle hus har tålt vinterens snøtyngde like godt. Det er vemodig at hus som gjennom mange årtier har hatt sin verdifulle funksjon, snart er historie

 

Et kaffekoppemne ved Bersvenmyra
Knut Rønningen skriver til oss i dag 22.05:

"Tok i dag en tur opp til nevnte område. Vegen opp til Mokjølen var stengt, slik at jeg gikk opp lia "mot senderen". Når jeg er ute på mine turer har jeg bestandig med utstyr for å ta av slik "kåter"som jeg hålå ut til kaffekopp.Kjempefin hobby,en slik kopp blir  en trofast turvenn, og en fin gave å gi bort ved spsielle anledninger for folk som er glad i naturen. I bakgrunnen ser vi Gammelseterkletten eller Storkletten som den også kalles.
sollia.net takker for bidraget og oppfordrer alle til å komme med slike stemningsrapporter.

På veg mot Blåstensbekken
Vårvatnet kan møte mange hindringer på sin veg mot havet - i dette tilfellet med Atnsjøen som første stopp. Da er det en fordel at "logistikken" fungerer, ikke slik som her der et spekt rør under ei privat avkjøring gjør at vatnet må ta vegen til hjelp på sin ferd mot Blåstensbekken.

 




 

lle før stormen
Vatn er noe rare greier. Ta for eksempel Øverhølen i Atnbrua. Der rinn vatnet rolig og harmonisak mot brua og fossen. Men idet vatnet hiver seg utfor, forandrer det fullstenfig karakter, Nå er det plutselig forandret til et hvirvlende og sprutende inferno. Nådeløst, det er vel bare n' Helge Nesset som kunne komme seg velberget fra den turen!

I forgrunnen en av de mange harepusene som må bøte livet i trafikken.

 

Isfiskesesongen går mot slutten
Isforholda på Setningssjøen skulle så absolutt tilsi at isfiskesesongen går mot slutten. Ja, den er vel i realiteten over.

Men hadde det vært i gamle gode dager skal en ikke sjå bort fra at en eller annen råtass hadde prøvde seg med båt fra land ut tel iskanten og med noen brede gode bakrevler eller panelbord videre innover til fastere is. Det er rart at denne trafikken gikk bra.

 




Old Bikers med solliainnslag
MC-klubben Old Bikers fra Hamar trosset et ufyselig vær og tok turenm oppover fra Hamar dagen før den store dagen 17. mai. I klubben som teller vel 80 medlemmer, befinner det seg treo solliværinger, søskenene Ole Per, Børge Brænd og Ingrid Brænd Andersen ( ikke med på denne turen). Og da var det ikke mer enn naurlig at de tok med seg en "old bussbiker" 'n Per Sør-Brænd  til middag på kafeen.
 

Mellomlanding
Denne gåsflokken fotograferte Ole Nordahl nylig under mellomlanding i Atnbrua. Vi har ingen data som forteller om dette var forårsaket av askesky fra Island eller om det hele dreide seg om en helt regulær mellomlanding i tråd med tidligere rutemønster.

Snyskuterkjøring
Sesongen for snøskuter kjøring er over om du ikke har spesialløyve på maiføret. Erik Ydse tok et år før her dette bildet av herværende webredaktør etter en tur gjennom elveisen. Registrer SN0 hvor fisken stårhen  om vinteren?


Påtår
Tilleggsforing av lam må til om det er mange søsken å konkurrere med.Eller at mora ikke har nok mjølk av andre grunner. Morosamt ei stund å fore slike krabater men blir det rene kopplamunger er det nok helst menneskebarna som synesdet er gjevt.



Beredskapstiltak

Med erfaringene fra denne vinteren friskt i minne er det å ha en lunne med bjørkeved framkjørt å sammenligne med en velfylt bankkonto. Kjekt å ha! Her er det bare å sette vedmaskina i sving.

  

Kom mai med skjønne skidager...!
Sjøl om vi i dag sier og skriver 9.mai er det fantastiske skiforhold i fjellet. Ja egentlig er det bare å spenne på seg skia nede i bygda og gå til fjells på
skæran- Langt over høgstdag holder den både elg og skiløpere helt ned i furuskogen att.




Hardt åt vegen
Det kan leite på når ei læssbærersmaskin svinger inn på vegen for å lesse av. Slik som her på Lynstadvegen. Godt å vite at Glommen som driftsansvarlig, har gode rutiner med å rydde  og rette opp att vegbanen etters seg.

 

Stubber høgt

Skogsmaskinene stubber høgt i skråbakke på grunn av kappeagregatet. Slik som her etter ei drift i vinter ned've ælven (Finstadgrenda). Det går med noen liter massevirke eller noen desimeter på lenga på skurtømmeret. Men vedmarken klager itte over slikt. Her er det attpåtil muligheter for to etasjers bolig.
Det er bare det at en vårdag om et par år kan det komma en hardbarka isfisker med ei kvass øks og barke hele stubben. Dermed er idyllen brutt. Da er neste stopp botn tå Atnsjøen og en fiskekjeft med kvasse tenner. Nei, livet er og blir et lotteri!

Maidrakt
At sjøl Sølenkletten er så kvit i mai viser med all tydelighet at det lite varmegrader i fjellet ennå. Men brått kan omslaget komme - det vet vi som lever tett på disse fjella. Ei historie fra lengre attende i tida: En forløs gardbruker gikk seg en tur i fjellbandet uti mai og utbrøt pessimistisk når han kom hem att : I år trur je itte det blir bært!

Rypespor
Rypsteggen hevder nå revir. Men forlokkende skratt og spell prøver han å få ei fin høne til velge nettopp ham og hans område.
Som vi ser kan han by på både beite og flott utsikt.

Renssloe
Sollia.net har gjentatte ganger skrevet om villrenen i fjella våre. Nå når vinter'n er på hell, viser vi dette bildet hvor vi ser renstrakk både i vegkanten og oppe i Muen. "Sloe" kaller vi slike drag etter en renslokk her i Sollia.

Sesongslutt
Det lir mot sesongslutt på rundballeplassene i jorkantene nå. Trafikken er som regel økende utover vinteren da forknipa for elgen bare øker. Men sjøl nå er det godt å finne att noen tørre rester på "valplassen" fra i vinter. Mange ferske spor tyder på det. Og det er ennå lenge tel løvet sprett!

Elvisen "kalver"
At isbreene kalver er et kjent begrep. Men våren er ei kalvingstid for noen og enhver. Slik som for isen her i Atna ved Bryn. Her går det unna med kalvinga i rekordfart og med vatnet som trykkveer bare go'været kjæm. Det går mot sommer, og fiskerne kan bare begynne å sjå over redskapen.
 

Murmester
Han kunne kunsten å mure han som tilbake på 1800 tallet murte denne pipa. Sæterstua synker i kne og både hus og pipe har sett slik ut i mange 10-år. -uten at pipa har rast i hop. Nøye tillagte naturstener og ingen bruk av sement sjølsagt. Murmester var han!

Vårsjekk på brannbilen
Rutinemessig har vår lokale brannsjef Even Moen sjekk på bil og utstyr for å holde beredskapen oppe slik at de 14 brannkonstablene alltid vil finne utstyret i orden. Det er Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen som er den administrative enheten som brannvesenet i Sollia er underlagt.
I denne bansjen gjelder det at alt fugerer. Det fikk de bevis for bare noen få dager etter at dette bildet ble tatt da de måtte rykke ut til en bilbrann langs Lyngstadvegen.

"Elgfæler" på skaren

Det held seg kaldt om natta, og elgen kan nyte det privilegium å gå på skaren fra morgenen av og langt ut på dagen. Sikkert godt for dem etter en lang vinter i djupsnøen. Og snart kjem våren med freskt bjørkeløv med beite over alt. Dette er nok neo som varmer en elgpels!

 

 

Grøtørhøgda
Grøtøthøgda gjør liksom aldri noe mye av seg, men er et flott skue mot sør for en isfisker på Setningssjøen. Det kunne være interessant å vite hva navnet kommer av. Kan noen hjelpe oss?
Faktum er i alle fall at toppen ligger på 1384 moh og at kommunegrensa mellom Stor-Elvdal og Ringebu og derved også fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland, går over toppen.


Pultost
Pultost er en delikatesse som sollia.net sine medarbeidere vet å verdsette. Ii dag torsdag 2. april feires det  at den er blitt vernet (har fått Presidiestatus) på Glomdalsmuseet. På markedsdagen under Fossedagene lørdag 4.september i Sollia vil vår lokale produsent Bjørg Trønnes  selge sin gode pultost  utafor Jomsborg.


Snart sesongstart
Våren representerer sesongstart for prosjekter for liten og stor. Det er mange arbeider som står og venter på vårsola og varmegradene. Planer er lagt i kalde vinterkvelder, nå står gjennomføringsfasen for tur. I denne maurtua blir det vel å reparere det hullet som en rev grov ut i fjor høst som må få prioritet. Her mangler det i alle fall ikke på innsatsvillige beboere som alle føler et kollektivt ansvar for boligen.
 

Aktuelt folkeminne
 Ingeborg Moen (1850-1924, bosatt på Nordre Moen) fortalte at under Napoleonskrigene, i nødsåret 1816 og også i hardåra 1870-åra at HØYMOL <lokalnavn: storsyre> (Rumex longifolius) ble brukt i matlagingen som grøt og flatbrød, og bidro til livberging av folk. Hun syntes det var forferdelig å se på at ungdom som hadde gått på landbruksskole dro planten opp med rota for å bli kvitt den i enga til fordel for timotei

God vedtørk
Det er ikke bare vanlig fyringsved som tørker godt i sola nå om dagen. Også skigardsveden kan melde om den er tørr og klar til innsats til sommeren.

 

 

Etter oppfordring legger vi solnedgangen over Rondvasshøgda her.

FLASH 
Vi arbeider med å forbedre bildepresentasjonen og viser her et eksepmel på bruken av Flash. Dette er en serie bilder der moitive glir over i hverandre. Vi ber også her om bilder uten at dere trenger å levere tekst . Motivene bør ikke nødvendigvis være så lenket opp mot hverandre som i dette eksempelet. Derfor kjære leser, det er bare å hive seg utpå!

Et fint skue.
Vollseterkletten stikk seg opp mot himmelen idet du er på veg nedover Langtjønnbakken. Oppe på toppen står radiomasta til Svorka som sørger for bredbåndsforbindelse til det aktuelle området. Et fin skue dette også, men det er vel best å holde au'a på vegen.

 

Stille før stormen  (flommen)
Enn så lenge er det stille i Atnfossen. Vassføringa er på det minste gjennom året, og nå kan du sjå detaljene i fossefaret. Det var også på denne tida at arbeider knyttet til fossen måtte være ferdig. Som i 1916 da fløtningsdammen vart bygd, eller da "Lille Atna Bro" sto ferdig i 1900.  Naturen satte her en ubønnhørlig "dead-line".

 

En tur på hytta nå anbefales!
Tida utover nå mot mai og vel så det, er ei veldig fin tid sjøl om noen av hyttevegene er stengt. Å sitte i solveggen gir tid til ro og ettertanke, kanskje akkopagnert av en og annen rypestegg tidlig om morgenen og sent på kvelden. De kara har mye å gjøre om dagen. 
Det er fint å gå på beina etter vegene. Og hvilken utsikt, sjøl langs vegen - som her oppi Mmegrunnslia der en midt i skogen får Rondeslottet midt i ei "glenne".





Vårtegn
Det går mot vår. Isen på hølen under Atnfossen kan vel aldri regnes som sikker. Nå er det allerede store råker, og snart er hølen under fossen isfri og våren kan bare komme. Det er vel grunn til å tru at det er noen luringer nede i vatnet også som ser fram mot lyse sommerdager med rikelig tilgang på løvmark og andre go'saker.

 

Off season
Det går mot sesongslutt for elgskiltene og snøplogen. Det er all grunn til å håpe at begge får ei god opg framfor alt lang kvile før seoingen starter att til vinteren.


 

Slag etter jerven

Er du så heldig å finne spor etter noen av de store rovdyra så ta  et bilde med kamera på mobilen eller kameraet du alltid har med deg(....) og send det til sollia.net.
 
Her ser vi slag (altså spor) etter en voksen jerv







Bjørhusbekken
Bjørhusbekken renner ned omtrent midt på Langtjønna. Bekken kommer fra Voldalen. Navnet stammer fra det gammelnorske ordet for bever - bjor. Så Bjørhusbekken betyr bekken der beveren holder hus. Nå så det ut til at beveren hadde flyttet ned i Vulua på høgde med garden Tangen mellopm Volla og Enden. Der kan en se kvitbarka bjørkestammer sånn halvveis uti elva. Bedre kjennetegn på bever finner du vel ikke.
 

Erik mekker 
Erik Hemli er en utpreget veteranbilentusiast. Han bor i Venabygda, men jobber mye i Sollia. Da bor han på Solhaug oppe i Endlia. Om kveldene bærer det rett bort på verklstedet til Terje Brænd oppi Moa der Erik her forbereder veteranbiltilværelsen for en av sine kjære biler. 




 

Hva varsler dette skiltet?

En kan komme i funderinger (spekuleringer) når en ser dette fareskiltet oppe på Hørsberget. Gjelder skiltet en påregnlig fare (ujamn vegbane) nede i Hørsberget, eller prøver vegmyndighetene å beskrive at det er farlig å kravle seg oppi skråninga på Storsvulten som vi ser rett fram på bildet. 

Det hadde vel sterngt tatt vært større grunn til å snu skiltet, for der ville det ha gitt en meget presis beskrivelse av vegen sørover mot Gravskarbekken.
 

"Sohlbergfurua i Hørsberget"
Nærmest spektakulært plassert uta' vegen i Hørsberget, men med siluett mot Rondane, finner vi denne tørrfurua. Da er det lett å sjå for seg Harald Sohlbergs maleri "Vinternatt i fjellene" der maleren bruker div. tørrkragger som et element i forgrunnen. Det er nesten så en kan mistenke folka bak Nasjonal Turistveg Rondane for å ha plassert denne kraggen her i Hørsberget.
Men det er vel helst bare naturen som går sin gang.

 

Fagarbeid
I fjellskjæringa i Hørsberget framstår det er meget vakkert mønster der "muremesteren" - hvem detn enn måtte være - har vist et usedvanlig godt handlag. Ja, dette hadde holdt i lange baner til ei mesterprøve. Her er det ikke snakk om noen såkalte "merrafuger".
Vi hører at det dett tå' marmorplater på Den norske Operaen i Bjørvika. Hva med å kontakte "muremesteren" fra Hørsberget?
 

Neste stopp Drevsjø
De grøvste og retteste stokkene som nå blir høgge' i lia mellom riksvegen og Atnsjøen blir solgt til Drevsjø. Der blir det panel i bred dimmensjon av malmfurua fra Sollia, trær som har stått der i kansje over 200 år noen av dem. Å levere dette uten å videreforedle det i Sollia, føles nesten som å gi fra seg arvesølvet.

 

Isslottt i Hørsberget
Isslottet i Hørsberget er dekorativt og flott å sjå på for de vegfarende sjøl om de må ha oppmerksomheten rettet mot vegen. Heldigvis er det inga vesentlig stevling inne i vegbanen, og den som er tar en veghøvel seg kjapt av. Da var det nok verre i gamle dager da vegvokterne måtte sykle/kjøre moped/motorsykkel nord til Hørsberget og hugge svell med øks og hakke. For ikke å snakke på når de svette og etter hvert stivspekte kjøret hem att.
Siste: Siden bildet ble tatt, har det vært ei gravemaskin i sving for å rense grøfta på innsida. Men dette er fortsatt mye enklere enn å hugge svell med øks og hakke.

Hørsvollen
Fra vegen oppi Hørsberget har du fin utsikt mot Hørsvollen, ei skogbevokst slette der Hørsa renner ut mot Atna. På Hørsvollen hadde garden Straumbu i tidligere tider ei kvern på atbrugardenes nåde ettersom de eide og hadde teigdeling på Atnsjømyrene der de drev slått. Men det var den gang, nå er Atnsjømyrene fredet, og ingen ville vel heller ikke begynne å slå myrene nå lenger. 


Takdrypp

Det går mot tredje dagen at det såvidt drypper av taket. Istapper danner seg i takskjegget på noen av husa...
Spørs om ikke noe er på gang...
Småfogla synger glade rundt foringsplassen så de har von om sol og varme.
Vet du forresten hva det er som veks med toppen ned og rota opp?




På ski 7.mars 2010

Fantastisk vær og føre, gode skiløyper og sola som begynner å varme... Likevel er det de samme skiløperne som møtes ute i løypene. Her er det Berit Gomnæs og Mette Støvneng som slår av en prat.



Vinterskjor

Ikke alltid like enkelt for skjora heller med kalde dager og mye snø. Men nå begynner sola å varme så da gjelder det å akkumulere varme.
For deretter å ta seg en runde på fuglebrettet og ete solsikkefrø og talg isom sterk konkurrent til småfuglene...







Slovarpmyra

Under jaktskifelten søndag 28.02 passerte skytterne ei myr som heter Slovarpmyra. Lika ovafor ligger Slovarptjønna. Navnet Slovarp kommer fra garden Slovarp i Søre Ringebu som i sin tid hadde ei fiskebu ved Langtjønna.








Skiøper

Ikke alle dagene i vinterferieuka var like strålende som helgedagene. Men alle dager kunne by på godt skiføre og fri natur alle dagene.

Denne skiløperen i kvitt vinterfjell, traff vi attom Søre Vola.




















Fort gjort

Vinterlyset, især i overskyet vær, visker ut konturene selv for en sjåfør med friske øyne. Så det er fort gjort å ende i grøfta... Enda bra det er hjelpesomme folk i farten med kraftigere biller. Denne turisten fikk iallefall raskt hjelp og noen hyggelig ord med på veien.Ikke kostet det mer enn et takk heller.

Dåhjort

Rondetunet har sin egen "besetning! med dåhjort. Daglig røkt og stell gjør at dyra ser bra og tilfredse ut sjøl om vinteren er av det harde slaget.

Allltid ferske kaker!
Kakedisken på Atnasjø Kafe er imponernde bra!  Alltid mange slag og alltid ferske og hjemkakte! Hvilke andre steder får du det? Bare på konditorier men neppe på serveringssteder langs veiene våre. Oftest er det stusselige kaker innbakke i plast og fylt opp med mange E-er. Slikt går det ikke an å by gjestene. Gerd på Kefeen har skjønt det!

Bygging på Rondetunet

Bygginga av nybygget på Rondetunet er i gang. Første byggetrinn er det såkalte "Kvinnerommet" som er tenkt brukt spesielt for de kvinnelige beboerne på asylmottaket.



Garnbøting
Det er nødvenig å ha redskapen i orden for en fisker. Å sjå over, bøte og stelle garna er nødvendig om garna skal fiske godt i kommende sesong. Anton Brænd er en som har innsikt og handlag med slikt. Han fyrer opp i snekkerverkstedet sitt og er der "inninilla sporten" som han sier. Montering av nye "nett" gjør han, men garnvev,blylinje og flyteline er knapt å få kjøpt hver for seg lengre. Anton fikk tak i restlagret hos en produsent. -Je like at netta fell tu hardere, sier han. Vanligvis  er garna montert slik at flyteline er 10% kortere enn blylina i bunnen. Anton mener de fanger bedre om flytelina er enda litt kortere.

Myrmalm
 

Halldor Nyeggen i Alvdal er ekspert på å finne gamle anlegg etter produksjon av jern i området heromkring. Her prøvesmaker han myrmalm fra Storgrytdalen.

Et lite tips til deg som går ute i skog og mark: dersom du i myrlendt terreng kommer over flekker på bakken der det ser ut som om noen har sølt utover bensin slik at det blir nærmest alle regnbuens farger  i vannet, ja da er du på et sted der det finnes myrmalm.

Og de gutta som kunne kunsten å utvinne jern av myrmalm utgjorde den tids høgkompetanse. Det er anlegg flere steder her i bygda Særlig  anlegg som av fagfolk blir betegnet som middeladeranlegg, dvs anlagt ffra omlahg 800 Sog til vartedauen er det mange av i Sollia.. Garden Nyeggen i Alvdal der Halldor i dag er kårkall, har seter på Storgrytdalssetra.

 

Ny skuter
Erik på Kafeen har investert i ny snøskuter. Så da stiller han fortsatt tjenestevillig opp for hyttefolk med varetransport. Han fortalte oss forleden dag vi traff han i fjellet at spaden var bevisst blitt mindre. For fastkjøring og træl blir det nok med nydoningen og. Slikt er ikke sunt for de som har dårlig hjerte.
Finew spor har han laget også! Til glede for oss skiløpere og fin såle for hans egen varetransport.

Mannen i takraset

Snøen gir inspirasjon til så mangt. Her skjønner vi at det fortsatt bor noen skøyere og kreative sjeler borti Midt-Brænd




Bruk plakattavla og sollia.net
05.02.10
Å gjøre seg en sving bortom plakattavla, er fast rituale for de flestene kundene ved Joker Atnbrua Handel. Her er oppslag om møter og arrangement, salg mm. Slike tavler har vi også sø'i Sollia og ne'på Mogrenda.  Så sjøl om sollia.net er flttig brukt mht arrangement etc, så duger det ikke å sluntre med oppslag på bygdas plakattavler!
Men for all del: hver gang du setter opp en plakat, ber vi deg tenke annonsering og gjerne forhåndsomtale i sollia.net i sammen slengen!


Vinterbjørkeskog
04.02.10
Det kommer stadig litt mere snø så der ikke skogen har fått remska seg, tynger den skogen. Unge mjulke trær og i sær løvskogen bøyes ned i bakken. Ikke lett å ta ta seg fram uten spor her  i bjørkebeltet  for skiløpere ...

 I ett med naturen
03.02.10
Stenfjøset i Snørudalen glir inn i naturen sommer som vinter. Som vi ser har det vært "litt vind" som har flyttet på snøen og dekket til de flotte stenmurene.



Gaupespor
02.02.10
Dette er karakteristiske spor etter gauoe. Her på islagt vatn med et lite snørim på. Skrittlengde,sporsetting,størrelse og poteavtrykket er lett å sjå. I djupere snø som det er i Sollia nå, er det langt vanskeligere å finne ut med sikkerhet hvilke spor en ser i skogen.
En viktig huskeregel; vær aldri for sikker..!

Snø på taket
01.02.10
Som vi ser her fra Vesl-Grytdalen er det en god del snø på takene bortover. Slike gamle laftahus er det aldri noen fare med. Ikke for andre tak  heller kanskje - ennå. Men vi vil antyde at en del hytteeiere gjør lurt i i å legge inn "la oss måke taket" som aktivitet i vinterferien.

Neskampen (igjen)
31.01.10
Samme fjell, samme dag men 20 minutter senere så endret lyset mot toppen seg ettersom sola gikk i ned.




Neskampen
29.01.10
Neskampen heter fjellet rett nord for Nesgrenda og opp for Megrunnslia og Blåfjellia.."Kamp" er en sjelden navneform i  Østerdalen. Rett bakafor ligger Blåkampen og nord i Atndalen har vi bla Sleukampen så dette er nok gudbransdals påvirkning som har har festa seg.
Ellers ser vi at skogen "har renska seg" i fjellbandet etter dager med 5-10 minusgrader og litt vind.

Flyovervåkning av hytta...
28.01.10
Pål Mittet er en av mange hytteeiere i Sollia. Han er av dem som sterkt ønsker seg vinterbrøyta vei fram til hytta . - Da ville bruksfrekvensen  økt mye og vi lagt igjen enda mer penger i lokalsamfunnet  sier han i en epost til sollia.net. Slik det er nå "inspiserer" han hytta fra 30000 fot (...) Vi anslår bildet tatt over gråsjøen mot V hvor vi ser Atnsjøen og Rondane bla.





Endelig tilbake

27.01.2010
For den som er solløs i en del av vinteren, er det alltid ei gledesstund da sola igjen kjem att. 









Tid for et bad!
26.01-10
Snøvær og kuldegrader er intet hinder for et bad under åpen himmel. Hemligheten er veffyrt badestamp og nok med tørr ved.





Ut på ski
25.01.10
Oppkjørte løyper eller ikke. Det er trening godt som noe å gå i løssnøen og det er noe av hensikten? Dessuten belønnes du rikelig med synet av flott og fri natur.




Skøyteglede
22.01.10
Om sommeren spilles det ball her, vinterstid legges det is på bana ved Sollia skole. Så skøyter er en populær aktivitet for elevene både i frimiuttene og etter skoletid. Her er det Katrine Løchen og Celine Bjørnstad som svinger seg.

Morgenlys
21.01.10
Fanger du morgenlyset med dine egne øyne.kan du hjemme det i ditt indre som en stor glede. Fester du det til databrikken i kameraet ditt. gir det trulig glede for deg som ser innom denne sida iallefall.


Hest i vinterlandet
20.01.10
Hesten har hårlag  til å tåle streng kulde. Derfor setter de stor pris på å kunne "tråø'e seg" ute sjøl om vinteren har både mange kuldegrader og mye snø. Til kvelds venter godt høy,freskt vatn og tørr stall.

Vinterlig ova Sjølisetra
18.01.2010
Det er rett vinterlig i bjørka ova Sjølisetra slik på en stille mandag. Ingen harde vindkuler har herjet, den lette og fine snøen bare ligg der og venter på å bli "husert" med av harde vindkast. Men enn så lenge er det idyllen som er framtredende.


Glede
17.01.10
Barn har en unik evne til å glede seg. Kaldegrader,snø og hestene i Kirkestua ser ut til å glede Mikael iallefall. Vi voksne må bli flinkere til å glede oss over det store i det små.



Tuvtjønna
16.01.10

Tuvtjønna er et sted for de riktig lokalkjente.
Ser du på bildet skjønner du sikkert hvorfor navnet er nettopp tuv-tjønna.



Snuskletten - ei forklaring på navnet
15.01.2009

Lars Modal forteller i Stor-Elvdalsjul 2004 at Snuskletten har fått sitt navn på grunn av sin tverre og butte form. "Dette navnet på fjellet vest for Mokjølen kan virke mystisk", sier Lars Modal. Ivar Aasens Norske Ordbog har uttrykkene "nuv/nuvutt" og "snuvutt". Begge uttrykkene betyr "avstumpet, tverr og butt". Snuskletten med sin loddrette østvegg passer godt til denne karakteristikken, sier Lars Modal. Det kan derfor tenkes at man av den grunn har begynt å kalle fjellet Snuvkletten. Dette er litt trælete å uttale. Så har det etter hvert blitt Snuskletten, da dette faller mye lettere på tunga. Alt dette i følge Lars Modal.
Er det noen som har andre teorier?
- og fortsatt etterlyser vi ei forklaring på hvorfor den store myra under Snuskletten heter Bersvenmyra!  Det er vel mest trolig at navnet stammer fra en Bersven, men hvilken?

Heststen
13.01.2009
Og mens vi er inne på stener i Storgrytdalen, tar vi med en diger sten i Kvslåfløyet mellom Storgrytdalssetra og Kvislå. Denne er som vi ser stor og er markert i terrenget. Den ble brukt som et kvilestelle for folk og hester under den lange transporten mellom Alvdal og Storgrytdalssetra der garden Nyeggen i Alvdal hadde seter. På bldet ser vi deltakere på en fellestur arr. av Alvdal Turforeing. De kviler her som seg hør og bør under vegs mellom Saltbua ved Kvislå til Atnasjø kafe. 


Sølnkletten i granitt
12.01.2010
Like utafor gjerdet på sørsida av Nyeggsetra i Stor-Grytdalen finner vi denne steinen som ligner på Sølnkletten. Kanskje er det de som låg på setra i gamle dager som har har hugget ut dette som sitt monument over dette praktfulle fjellet.
 

Fri natur
10.01.10
Uberørt natur er det ikke. Spor etter meenesker i det som med første øyekast ser jomfrulig kvitt og uberørt ut. Høgspentlinje ,fiskebuer og vinterbrøytet vei er sterke spor i fjelllanskapet. Men fri natur er det dog.

.
Morgenlys
09.01.10
Morgenlyset 13.dag jul mot Ramshøgda. Somme turister prøvde å døbe dette store fløyet for "Bloksberg" for noen tiår attende. Men det er heldigvis ikke et navn som har festet seg. Mulig det er vakkert i Bloksberg også det vet vi intet om. Men flott er det iallefall her.


Sølnkletten i brennkulda
Det er noe majestetisk over Sølnkletten i Alvdal Vestfjell idet du møter den på veg ned fra Ringebufjellet.


Idyll ved Prestegardssetra
Det kan kanskje diskuteres om dette er en idyll i brennkulda, men det et flott motiv du har på Øverdalssetra med skigarden på Prestesetra i forgrunnen og Gammelsetterkletten eller Storkletten som den også kalles i bakgrunnen.

"Hæragaldre"
Haren må som oss andre opptre rasjonelt i djupsnøen. Det gjelder å bruke minst mulig energi og da bruker harepus sine faste traseer. Disse kalles "haragaldrer" og før i tida var det ikke uvanlig å sette opp snarer langs disse hovedferdselsårene for å skaffe seg ei haresteik, ilikhet med hva de gjorde med snarefangst av ryper. Men den økte snømengden har en fordel, haren kan beite på kvistene litt høyere opp.

Rendalssølen fra Øverdalssetra
I sør-øst finner vi en annen kjempe, Søln eller Rendalssølen som den også kalles for å skille den fra Sølnkletten i Alvdal



Ikke la deg "bergta" av utsikten
Nei, du må holde aua på vegen,itte la deg bergta av den flotte utsikten fra vegen der du nærmer deg fylkesgrensa på Ringebufjellet.


Vinternatt i fjellene
01.01.2010

Nattbilde av Rondane i romjulsnatta  med mange kuldegrader. Laang lukkertid ga dette bildet med en besynderlig tekstur/stofflighet . Det vesle lyset som var avtegnet dette bildet. Fasinerende som vi deler med dere.